<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 22. sep. 2022 kl. 13.20
Oppdatert 26. sep. 2022 klokken 09.21
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 687 ord
IKKE LIKEBEHANDLET: Manglende avskrivningsmuligheter for utleieboliger innebærer en forskjellsbehandling sammenlignet med tilsvarende investeringer i næringseiendom, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oslo. Foto: Dreamstime

Skattediskriminering kveler profesjonell boligutleie

Mener regjeringen alvor med en aktiv og helhetlig boligpolitikk, må det lønne seg å være seriøs utleier, skriver Ida Hjeltnes i Norsk Eiendom.

Skal vi få flere utleieboliger med gode og trygge boforhold, trenger vi bedre rammebetingelser. Dagens skattesystem ekskluderer profesjonelle boligutleiere fra en mer aktiv deltagelse i markedet. Mener regjeringen alvor med en aktiv og helhetlig boligpolitikk, må det lønne seg å være seriøs utleier.

Presset i leiemarkedet økte gjennom sommeren, særlig i Oslo. Dette resulterte i et hastemøte hos kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) 12. august for aktører i utleiesektoren. En rekke tiltak fra bransjen ble presentert for ministeren, blant disse et sterkt behov for økt profesjonalisering av leiemarkedet.

I dag er det mer gunstig å leie ut deler av sin bolig fremfor å drive andre former for boligutleie
Ida Hjeltnes. Foto: Norsk Eiendom

Økt tilbud av utleieboliger driftet av profesjonelle gårdeiere er i tråd med den nasjonale boligsosiale strategien; det vil bidra til et mer velfungerende leiemarked og mer stabile leieforhold. Men det handler også om strukturelle utfordringer: Dagens leiemarked domineres av utleie gjennom privatpersoner, profesjonelle står for bare om lag 10 prosent av utleieboligene. Denne ubalansen gjør det norske leiemarkedet særlig sårbart for konjunkturendringer.

Ønsker man et mer stabilt leiemarked med økt grad av profesjonalisering, må det finnes incentiver som stimulerer flere storskala-aktører til å ville investere i og drive profesjonell boligutleie. I dag er det mer gunstig å leie ut deler av sin bolig fremfor å drive andre former for boligutleie.

Dagens skattesystem ekskluderer profesjonelle boligutleiere fra mer aktiv deltagelse i leiemarkedet. Skal disse aktørene kunne bidra mer, er innføring av avskrivningsregler for utleieboliger gjennom skattemessige saldoavskrivninger – på lik linje med det som gis i næringsleieforhold – helt avgjørende.

Manglende avskrivningsmuligheter for utleieboliger innebærer en forskjellsbehandling sammenlignet med tilsvarende investeringer i næringseiendom. Dette er i strid med nøytralitetsprinsippet i skattepolitikken som sier at lønnsomheten av en investering ikke skal påvirkes av beskatningsreglene. Dagens situasjon med stor mangel på utleieboliger er et resultat av denne skattemessige forskjellsbehandlingen.

Flere aktører har i en årrekke påpekt at denne forskjellsbehandlingen er urimelig, noe også Kommunal- og distriktsdepartementet viste til i forbindelse med skattereformen i 2016. Vi oppfordrer derfor statsråd Gjelsvik til å vise handlekraft i det arbeidet som nå gjøres i å utforme en helhetlig boligpolitikk, og dessuten til å få dette inn i Skatteutvalgets helhetlige gjennomgang av skattesystemet.

Å harmonisere avskrivningsreglene vil gjøre det langt mer attraktivt for aktører i utleiemarkedet å vurdere langsiktige investeringer, samt opprettholde god standard på utleieboligene gjennom løpende vedlikehold. Det trengs større forståelse for at boligutleie med profesjonell forvaltning og drift er en lavmarginsbransje, og skattereglene må anerkjenne at profesjonelle boligutleiere har kostnader på lik linje med utleiere av næringsarealer. Disse aktørene tar i høy grad samfunnsansvar i en tid med stadig sterkere krav til god bokvalitet, skjerpede klima- og miljøkrav og tilrettelegging for smarte tekniske løsninger.

Det er ingen automatikk i at boligeiendom stiger mer i verdi enn næringseiendom

Manglende avskrivningsmuligheter har vært begrunnet med at utgifter til slitasje på utleieboliger oppveies av verdistigningen. Det er ingen automatikk i at boligeiendom stiger mer i verdi enn næringseiendom. Beliggenhet og marked har vist seg å være like sterke drivere for prisutviklingen. Det finnes heller ingen faglig god begrunnelse for at utleieboliger ikke har tilsvarende verdifall som kontor eller andre eiendomsaktiva som følge av slitasje og elde.

Profesjonell boligutleie er i dag det eneste aktivum som ikke avskrives i Norge. Ønsker virkelig regjeringen å videreføre en skattepolitikk som oppfordrer profesjonelle aktører til å investere i lagerbygg fremfor gode utleieboliger?

Eierlinjen står sterkt i Norge, men er boligmarkedet fleksibelt nok i møte med utfordringene vi står overfor? I et boligmarked der nærmere én av fem leier bolig, må det også utformes en bolig- og skattepolitikk for et fremtidsrettet og velfungerende utleiemarked hvor det å leie er et fullverdig alternativ til å eie.

Vi opplever et økende behov for mobilitet i arbeidsmarkedet for å dekke inn viktige behov: Sentrale velferdstjenester, nye næringer, boliger for vanskeligstilte og mange flere studentboliger. Skal vi lykkes med dette, og samtidig få opp seriøsiteten i leiemarkedet, må vi ha en politikk hvor leielinjen supplerer eierlinjen. Et langt skritt i riktig retning vil være skattemessig likestilling av profesjonell boligutleie med all annen næringsvirksomhet i Norge.

Ida Hjeltnes

Prosjektleder for boligutleie i Norsk Eiendom