Er det greit å ta opp samtaler du har med kolleger med mobilen uten å si fra til dem du snakker med? Hva om lydopptaket kan bevise seksuell trakassering på arbeidsplassen – er det OK da?
Svar: Sannsynligvis.
For selv om varslingssaker på arbeidsplassen kan ødelegge karrierer og knuse liv, finnes det faktisk få sikkerhetsmekanismer når det gjelder innhenting og vurdering av bevis i granskninger i varslingssaker.
I dag sier for eksempel retningslinjene for utenrettslig granskning av varsel ingenting om hvorvidt skjulte opptak kan brukes som «bevis» i en varslingssak på arbeidsplassen. Det er fritt frem. Og i en tid der alle har mobiler, har det aldri vært lettere å samle slike lydopptak. Dermed kan også «bevis» fremprovoseres enklere enn før.
Slik kan det ikke fortsette. Nå haster det med lovregulering på dette området.
I dag er det stor forskjell på hva domstolene tillater som bevisførsel i sivile saker versus hva som tillates ved utenrettslige granskninger av varsler på arbeidsplassen. I sivile saker kan domstolen etter tvisteloven § 22-7 nekte en part å fremme bevis som er innhentet på en utilbørlig måte, mens det i granskningssaker og ellers fremstår som fritt frem.
Utgangspunktet etter norsk rett er at det ikke er straffbart å ta opp en samtale en selv deltar i. Men er det dermed lovlig og riktig? I arbeidsforhold har arbeidstakere lojalitetsplikt, mens lydopptak fort vil være en personopplysning som er underlagt rammene i Personvernforordningen (GDPR).
I arbeid med varslingssaker har vi gjentatte ganger sett at granskninger skjer uten at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper rundt bevis ivaretas i tilstrekkelig grad
I Gulating lagmannsrett ble det 5. august i år avsagt en kjennelse i en sak om bevisavskjæring i en foreldretvist etter tvisteloven § 22-7. Beviset var et lydopptak av en samtale mellom de to foreldrene, gjort uten den ene forelderens viten. Lagmannsretten sa seg enig med tingretten i flere forhold knyttet til lydopptaket:
Altså ikke OK i foreldretvister, men trolig fortsatt greit i arbeidslivet. Ved utenrettslig granskning av varsel etter arbeidsmiljølovens regler, gjelder nemlig ikke tvisteloven. Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger beskriver granskning når det foretas en utredning hvor formålet er å avklare faktiske forhold og analysere årsaker, herunder ta stilling til om det foreligger systemfeil, eventuelt er begått feil av en eller flere enkeltpersoner.
Advokatforeningens retningslinjer sier imidlertid ingenting om informasjonsinnhenting og bevisvurdering når fakta utredes.
I praksis betyr det at granskerne må behandle personopplysninger i tråd med personopplysningsloven og GDPR. Den berørte gis rett til innsyn og uttalelsen, men selve bevisbruken reguleres ikke og kvaliteten av beviset gis det ingen retningslinjer for.
Dermed åpnes det for at skjult lydopptak kan brukes som bevis i granskninger. I noen tilfeller kan det da tenkes at lydopptaket alene vil være utslagsgivende for at det innledes gransking. Skaden vil da for den som har fått et varsel på seg, allerede være gjort før det gis rett til innsyn og kontradiksjon.
I arbeid med varslingssaker har vi gjentatte ganger sett at granskninger skjer uten at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper rundt bevis ivaretas i tilstrekkelig grad.
Ifølge Datatilsynet kan en arbeidstaker i visse situasjoner gjøre skjulte lydopptak på jobb. Situasjoner som kan anses som rent personlige, og der GDPR ikke kommer til anvendelse, er for eksempel gjentatte tilfeller på arbeidsplassen av:
Paradokset, slik vi har erfart det, er tilfeller der nettopp skjulte lydopptak brukes til å påvise at det foreligger trakassering/mobbing/trusler. I slike situasjoner fratas den som får et varsel mot seg muligheten til å forsvare seg mot påstander fremkommet i en kunstig situasjon, eller i et avhørslignende klima uten å vite at det er det som skjer. Vedkommende kan tilsynelatende «bekrefte» noe det ikke er grunnlag for.
Vi mener at norsk lovgivning her ikke har holdt tritt med den raske teknologiske utviklingen. Teknologien har løpt fra jussen. Det haster derfor med regulering av bruken av skjult lydopptak som bevis utenfor rettssalene, herunder også i varslingssaker.
Rajvinder Singh Bains
Partner i DLA Piper Norge
Oscar Lorentz Melaa
Advokatfullmektig i DLA Piper Norge
