I 2017 var det en svært bekymret sjeføkonom som uttalte seg i Dagens Næringsliv om at én av to bedrifter selges til utlandet. Statistisk sentralbyrå publiserte i fjor tall som viser at det er over 8.100 utenlandskontrollerte foretak i Norge som sysselsetter rundt 350.000 personer og skaper verdier tilsvarende 438 milliarder kroner (2019).
Hvorfor fører vi en skatte- og næringspolitikk i dette landet som gjør det attraktivt for utenlandske eiere å investere og kontrollere vesentlige deler av verdiskapningen og arbeidsplassene? Hvorfor ser utenlandske investorer verdien av våre aktiviteter, mens våre folkevalgte gjør alt de kan for å pulverisere norsk eierskap og bedriftsmangfold?
Vi opplever en formidabel prisøkning på strøm, drivstoff og matvarer, som kombinert med inflasjonsdempende rentehevinger gir økte kostnader for folk flest og ikke minst for næringslivet. Svaret fra regjeringen er å legge ytterligere kostnader i fanget på bedriftene – kostnader som tapper norskeide bedrifter for kapital til investeringer og utvikling.
Det statlige virkemiddelapparatet er et ikke-benyttet-apparat i havbruksnæringen. Virkemiddelapparatet i vår næring kommer i form av to statlige selskaper – som begge er 100 prosent finansiert av sjømatnæringen gjennom avgifter på eksporten av all sjømat.
For mens staten i 2021 betalte ut nesten 44 millioner kroner i erstatning for sau tapt til fredet rovvilt, måtte tapet for 13 millioner kilo laks som døde under algekatastrofen i Nordland og Troms dekkes av den enkelte oppdretters lommebok og deres forsikringsselskap. 13 millioner kilo tilsvarer et inntektstap på rundt 2,5 milliarder kroner i 2019-verdi.
Statens støtte til oppdretterne som ble rammet av katastrofen kom ikke i form av klingende mynt, men i form av mulighet til å søke om midlertidig økt produksjon – eller midlertidig økt risiko for å tape penger en gang til hvis algene kom tilbake.
I første halvår av 2022 økte eksportverdien for laks og ørret med 13,7 milliarder kroner til hele 50 milliarder kroner. Volumet derimot, falt med 5 prosent.
Hvorfor ser utenlandske investorer verdien av våre aktiviteter, mens våre folkevalgte gjør alt de kan for å pulverisere norsk eierskap og bedriftsmangfold?
Volumet er mat – for det er faktisk det vi produserer – sunn og bærekraftig mat.
Bærekraftig produksjon kommer med en prislapp. En prislapp for valg av dyrere og mer bærekraftige råvarer til fôret, en prislapp for elektrifisering og mer bærekraftige produksjonsmetoder – og ikke minst en svær prislapp for investeringer for å løse miljøutfordringer, møte statlige krav, effektivisere verdikjeden og sikre økt innenlands bearbeiding og arbeidsplasser.
Nyheten om grunnrente på havbruk slo ned som en bombe i både næringen og finansmarkedet. Umiddelbart forduftet oppdrettsverdier for rundt 50 milliarder kroner fra Oslo Børs. Verdifallet er faktisk like stort som omsetningsverdien på all laks og ørret Norge har eksportert første halvår i år.
Det spørs om finansministeren må kalle inn til nok en pressekonferanse, når noen i Finansdepartementet har regnet ut hvor mye tapt formuesskatt et femtimilliardersfall i børsverdi utgjør. De trenger dog ikke regne på fall i formuesskatt fra oss i de privateide havbruksselskapene – vår formuesverdi er definert av staten og ikke finansmarkedet – men, det kan endre seg hvis vi svarer ja til han som «wanna buy your company». Da blir regnestykket enkelt – formuesskatten for tillatelsene faller til null.
Jan Petter Sissener spurte nylig om den siste som drar fra Norge kan slukke lyset. Pass på at vedkommende lukker dører og vinduer også – strømmen er som kjent dyr!
Jan Olav Langeland
Adm. direktør i Salmon Group
