<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 3. okt. 2022 kl. 13.33
Oppdatert 3. okt. 2022 klokken 13.48
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 607 ord
FÅ INCENTIVER TIL ENERGISPARING: Det er et mysterium at det ikke følger energikrav med større oppgraderinger av bygg, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Magnus Rørvik Skjølberg

Gamle næringsbygg sluker energi

Statsbudsjettet må inneholde regelendringer og kraftfulle tiltak som gjør det mer attraktivt å oppgradere eldre bygg, skriver Jon Dahlberg Årstad i Newsec.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet 6. oktober har regjeringen lovet «en solid satsing på energisparende tiltak». Dersom de skal kunne nå Norges mål om 10 tWh spart i bygg, må satsingen handle om mer enn strømstøtteordningen for bedrifter. Ordningen er tett koblet til energisparing, og det var et godt grep for situasjonen her og nå. Men for å sikre nødvendige enøk-tiltak i stor skala og på lengre sikt, trengs langt sterkere virkemidler.

Jon Dahlberg Årstad. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Næringsbygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge, og potensialet for raske kutt er mye større enn i privatboliger. Men i dag er det ingen Enova-støtte å hente for gårdeiere som ønsker å energieffektivisere næringsbygg. Dermed uteblir de viktigste, kostnadskrevende inngrepene, som bergvarme, varmepumper, smart strømstyring, isolering og skifte av vinduer.

Sol på tak kan teoretisk sett produsere nok kraft til å løse kraftkrisen på Sør- og Østlandet

Regjeringens pakke må inneholde både tilskuddsordninger som får fortgang i større tiltak, tydelige krav til rehabilitering og regelendringer som gjør det lønnsomt å investere i egen kraftproduksjon. I dag er det for eksempel ikke lov til å selge strøm direkte til nabobygg. En slik regelendring ville gjort egenprodusert strøm svært aktuelt. 

Multiconsult har beregnet at det totale potensialet for solkraftproduksjon på bygg er på over 60 tWh, det vil si seks ganger det regjeringen har som mål å spare inn. Sol på tak kan teoretisk sett produsere nok kraft til å løse kraftkrisen på Sør- og Østlandet.

Det er et mysterium at det ikke følger energikrav med større oppgraderinger av bygg. I tillegg bør regjeringen ta en skikkelig opprydning i eget hus ved å skjerpe inn anbudsreglene. I dag skjer offentlig kontorleie alt for ofte på pris alene, uten å ta klima- og miljøkrav på alvor. Som Norges største leietaker, er det offentlige helt avgjørende for å skape god økonomi innen energieffektivisering av bygg – og da særlig for næringsbygg, der den største innsparingen må tas.

Det ligger åpenbart en stor velgeroppside for regjeringen i å introdusere attraktive tiltak for privatboliger, men det er først og fremst for næringsbygg slaget om energibesparelser står. Investeringer i bygg skjer imidlertid ikke dersom kostnadene er for store. Før den ferske strømstøtteordningen til bedrifter, fantes det i praksis ingen krav til eiendomsbesitterne, og eiendomsmarkedet har i liten grad premiert energigjerrige bygg. Kostnadene kan i mange tilfeller rett og slett ikke forsvares.

Varmebehovet for et bygg med TEK87-standard er ifølge Sintef dobbelt så stort som et bygg oppført etter TEK17

Den nye energisituasjonen med varig høye strømpriser er en stor utfordring for eiendomsbesitterne, men også en historisk mulighet til å få i gang et grønt skifte som monner innenfor bygg.

Vi forventer en betydelig endring i kjøpernes grønne prioriteringer etter hvert som etterspørselen i leiemarkedet for grønne bygg øker de neste årene. Det har til nå, slik vi opplever det, vært liten forskjell i pris og leie mellom grønne og brune bygg. Årsaken er at interessen for energisparing og energigjerrige bygg historisk har vært liten – særlig i Norge.

Det bygges mange gode nybygg, særlig i de store byene, men størstedelen av eiendomsmassen er gamle bygg. Prispåslaget for energieffektive bygg har vært for lite til å forsvare oppgraderingskostnadene. Derfor har vi svært mange energislukende kontorbygg. Varmebehovet for et bygg med TEK87-standard er ifølge Sintef dobbelt så stort som et bygg oppført etter TEK17.

Vi håper regjeringen vil følge opp det gode initiativet med energisparekrav i strømstøtteordningen. Offentlig sektor har stor makt som Norges største leietaker av bygg. Det er først når de sier nei til å leie Nav-kontorer eller lokaler til Vinmonopolet – før byggene oppfyller visse krav – at kraftsløsingen vil ta slutt.

Jon Dahlberg Årstad

Adm. direktør i Newsec