<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 16. okt. 2022 kl. 11.40
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 716 ord
SELVINNSIKT: Ved å ikke bare stille krav til leverandører, men også interne krav, er det fullt mulig å realisere store utslippskutt, skriver Ivar Aune, nordisk leder for Innsikt og data i Capgemini. Foto: Capgemini

Data må kutte utslipp, ikke bare utgifter

Norske selskaper har høye ambisjoner om å kutte utslipp, men lite konkrete planer om hvordan. Bedre bruk av data i logistikk- og leverandørkjeden kan bidra til store utslippsreduksjoner, skriver Ivar Aune i Capgemini.

Capgemini undersøkte nylig hvilke ambisjoner og planer selskaper over hele verden har for å redusere egne utslipp, og hvordan de bruker data som et verktøy for å nå målene. For Norges del er funnene oppløftende og nedslående på samme tid.

Det som er oppløftende er at 64 prosent av nordiske selskaper har ambisjoner om å nå netto null utslipp innen 2030, og 32 prosent innen 2040. Dette er det høyeste ambisjonsnivået av alle undersøkte land og regioner.

De mangler klare planer for hvordan, de mangler verktøyene for å måle fremdriften og de klarer derfor ikke stille de nødvendige kravene

Det nedslående er at de fleste selskapene ikke vil være i stand til å nå målene, i hvert fall ikke slik de opererer i dag. De mangler klare planer for hvordan, de mangler verktøyene for å måle fremdriften og de klarer derfor ikke stille de nødvendige kravene i verdikjeden som gjør det mulig å realisere nullutslippsambisjonene.

På verdensbasis kommer 40 prosent av utslippene fra logistikk- og leverandørkjeden. Det betyr at et selskap kan kutte alle utslipp i sin egen produksjon og virksomhet, men vil likevel «importere» utslipp fra andre deler av verdikjeden, som gjør at de ikke når utslippsmålene. De nordiske landene, herunder Norge, er sammen med Italia, verst i klassen på å ikke vektlegge utslipp når vi gjør innkjøp.

Hovedproblemet ligger i måten dataene fra logistikk- og innkjøpsavdelingene brukes på i dag. De hentes nemlig, i nær alle tilfeller, kun inn i økonomiske termer. Det betyr at beslutningsprosesser som kunne vært brukt til å redusere utslipp, kun fokuserer på kostnader. Hvis bedriftene heller ser utslippsdata i sammenheng med kostnadene, vil det bli tydelig at de kan kutte utslipp uten at det gir særlige kostnadsutslag.

Ved å ikke bare stille krav til leverandører, men også interne krav, er det fullt mulig å realisere store utslippskutt

Nøkkelen ligger i å bruke informasjonen til å styre konkrete utslippskutt ved bestillingstidspunktet, både for varer, transporter og utgående logistikk. Dette oppnås ved å kalkulere utslipp i sanntid og gi denne informasjonen til dem som bestiller. Planer og styringsparametere må også etableres, slik at innkjøps- og logistikkavdelinger måles og følges opp på dette. Ved å ikke bare stille krav til leverandører, men også interne krav, er det fullt mulig å realisere store utslippskutt.

Noen norske selskaper ligger langt fremme på disse områdene, og er ikke overraskende også blant dem som ligger best an i løypen til å nå egne utslippsmål. Det er fordi de har jobbet systematisk over tid, fordi ledelsen følger det aktivt opp nedover i systemet og fordi det stilles klare krav til rapportering på fremdrift.

NorgesGruppen er et godt eksempel. Selskapet har som målsetting å bli klimanøytral innen 2030. Som en stor innkjøper og med en omfattende logistikkoperasjon er det avgjørende at de får redusert utslippene herfra. Nettopp fordi de har så klare mål på hvordan de skal bli klimanøytrale i egen drift, får de også gode resultater. Reduksjonen i klimagassutslipp mellom 2019-2021 var på 6,2 prosent – som ligger langt over det de fleste andre selskaper presterer. I tillegg er det kjent at de er i ferd med å få på plass de nødvendige systemene for å innhente og anvende relevante data knyttet til å redusere utslipp.

Tiden frem til en del bedrifter begynner å treffe veggen i sitt arbeid for å redusere utslipp er kort

Bedrifter som ikke tar grep for å bevege seg mot nullutslipp løper også finansielle risikoer. Kapitalen beveger seg i stadig større grad mot bærekraftige selskaper, og det vil bli vanskeligere å få kapital hvis man ikke følger opp ambisjonene med konkrete tiltak for å redusere utslipp.

Når man legger til at kravene til å kunne rapportere om hvordan leverandørkjeden påvirker egen virksomhet har økt betydelig med blant annet innføringen av åpenhetsloven, begynner det å nærme seg ren risikosport å ikke ha et bevisst forhold til dette.

Tiden frem til en del bedrifter begynner å treffe veggen i sitt arbeid for å redusere utslipp er kort, hvis man først da begynner å jobbe for å få på plass gode systemer for å innhente relevante data, slik at de kan omsettes til ytterligere utslippsreduksjoner, så mister man også verdifull tid.

Det er på tide at norske bedrifter går fra å ha høye ambisjoner om å bli klimanøytrale, til å bruke hele verktøykassen for å få det til.

Ivar Aune

Nordisk leder for Innsikt og data i Capgemini