All ære til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for å ta tak i manglende konkurranse i det norske dagligvaremarkedet. Bare så synd at han har plukket opp feil verktøy fra verktøykassen.
Å gripe inn i avtalefriheten, som er et fundamentalt prinsipp i norsk rett, vil ikke gi økt konkurranse.
Det norske dagligvaremarkedet er og har, siden Lidl trakk seg ut av Norge og ICA ble kjøpt opp av Coop, vært preget av tre store, nasjonale aktører: NorgesGruppen, Rema og Coop.
Årsaken til at dagligvaremarkedet domineres av så få aktører er blitt identifisert for lenge siden. Etableringshindringene er for store. Det norske importvernet, stordriftsfordeler ved innkjøp, utstrakt vertikal integrasjon og tilgang på lokaler var faktorer som ble trukket frem av Oslo Economics i en rapport allerede i 2017. Rapporten var bestilt av Vestres departement.
Nå foreslår næringsministeren å gjøre noe med ett av disse mulige etableringshindringene, nemlig tilgangen til attraktive lokaler. Vestre foreslår i en forskrift, som er på høring frem til oktober, å båndlegge avtalefriheten og råderetten over egen eiendom.
Det er en bom.
Vestre mener negative servitutter og eksklusive leiekontrakter brukes av dagligvarekjedene for å hindre at konkurrenter etablerer nye butikker. En negativ servitutt gir rettighetshaver rett til å nekte en spesifikk bruk av eiendommen.
Det er mindre sannsynlig at forskriften vil resultere i nyetableringer
I forslaget fra Vestre foreslås det å forby eksisterende og fremtidige negative servitutter, samt et forbud mot å inngå eksklusive leiekontrakter.
Forskriften, som nå er på høring, representerer et betydelig inngrep i det fundamentale prinsippet i norsk rett om avtalefrihet. Forslaget griper også inn i markedet for utleie/leie av fast eiendom. Dette vil endre forutsetningene og balansen i en rekke allerede inngåtte, langvarige kontraktsforhold.
Vi tror ikke dette er kloke grep. Hverken å innføre et slikt forbud i forskrifts form eller å gi forskriften virkning for allerede inngåtte avtaler.
Konkurranseparameterne pris, merkevare og sortiment bestemmes i dag av de tre dagligvareaktørene på nasjonalt nivå. Lokal konkurranse er begrenset. Forskriften, dersom den vedtas, vil først og fremst ha en betydning for dagens eksisterende tre aktører. Det er mindre sannsynlig at forskriften vil resultere i nyetableringer. Man griper derfor inn i den grunnleggende retten avtalefrihet uten at konkurransen i markedet øker.
Skal vi sørge for at flere aktører etablerer seg i dagligvaremarkedet, må det skarpere lut til. Mer drastiske tiltak må vurderes.
Selv om det uten tvil er mange og kompliserte utfordringer knyttet til globalisering og økt konkurranse for norsk landbruk, tør vi like fullt å spørre: Er det på tide å gjøre noe med importvernet og dermed bruke det tyngste virkemidlet av alle i verktøykassen, Vestre?
Kjetil Haare Johansen
Advokat og ledende partner i DLA Piper Norge