En gjennomgang av medieoppslagene i etterkant av fremleggelsen av Statsbudsjettet 2023, tyder på at en rekke sentrale aktører ikke deler finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) oppfatning om hva som skal til for å løse våre mange utfordringer.
Først litt bakgrunn. Norsk økonomi består grovt sett av tre sektorer: primærnæringer som jordbruk og fiske, sekundærnæringer som industri og bergverk og tertiærnæringer som i hovedsak er tjenester. Ifølge Perspektivmeldingen utgjør disse henholdsvis 5, 15 og 80 prosent av BNP.
Vi må oppdatere kodene for næringsinndeling i offisiell statistikk – NACE-kodene – for å lykkes med vår vekststrategi
Utfordringen er at målingen av verdiskapingen i tertiærnæringene, som vi gjerne kaller tjenestenæringene, ikke fanges godt nok opp i dagens mål for BNP. Da blir det som Ibsen skrev i Peer Gynt: «Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest.»
Vi ser tre utfordringer for å rydde opp i originaliteten: ledere og lovgivere må oppdatere sin forståelse av verdiskaping i en moderne økonomi, vi må måle verdiskapingen i tjenestesektoren bedre, og vi må oppdatere kodene for næringsinndeling i offisiell statistikk – NACE-kodene – for å lykkes med vår vekststrategi.
De tre utfordringene blir kritiske i lys av næringsminister Jan Christian Vestres (Ap) mål om å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030. Lovgiverne må erkjenne at Norge i 2022 er en liten, åpen, kompetansebasert, digital tjenesteøkonomi hvor mekanismene for verdiskaping er vesentlig annerledes enn den råvarebaserte industrielle verdiskapingen. Forskjellen ligger i at varer er ting. Tjenester er aktiviteter. Varer er noe man har. Tjenester er noe man gjør.
Det er kjensgjerning at vi har en manglende oversikt over verdiskapingen og omfanget av eksport av tjenester. For eksempel vet vi at Rema 1000 og Nordic Choice og en rekke andre norske tjenestevirksomheter har store inntekter gjennom datterselskaper i utlandet. Disse registreres ikke som eksportinntekter.
Til slutt. NACE-kodene er en internasjonal klassifisering og inndeling av virksomheter og industrier. Det er dem også Statistisk sentralbyrå benytter. Kodene ble utviklet da industrivirksomheter dominerte, og passer ikke så godt for dagens virksomheter. La oss gi to eksempler:
Plattformselskapet TØRN.no , som er en digital plattform for overskuddsvarer fra byggevarehandel og opererer i flere land, blir definert i næringskoden for bygg og anlegg. Sirkulærøkonomiselskapet New Movement, som designer sko basert på resirkulerte materialer og produseres i Portugal, blir definert som brukthandel. Begge gir et feilaktig bilde og inntrykk av verdiskaping.
Når en rekke økonomer, blant annet Erik Brynjolfsson ved Stanford University, mener at vi ikke måler bruttonasjonalproduktet riktig, kan det hende at omfordelingene i statsbudsjettet ikke gir de ønskede effektene. Da er vi og fremtidige generasjoner ille ute.
De valgene regjeringen gjør nå og ikke minst de prioriteringer den legger opp til, er bestemmende for omstilling, bærekraft, sysselsetting og finansiering av velferdsstaten. Vi har hverken tid eller råd til å gjøre feil.
Øystein Eriksen Søreide
Adm. direktør i Abelia
Mille Haslund Mellbye
Konstituert adm. direktør i Virke
Tor W. Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH)
Alle er tilknyttet DIG-senteret ved NHH
