<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. nov. 2022 kl. 14.46
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 404 ord
33 ÅRS ERFARING: Hydro er ESG-rapportering tallbasert der det er relevant, og har vært det helt siden vi utga vår første miljørapport for 1989, skriver artikkelforfatterne. Her fra Hydro Aluminium Karmøy. Foto: NTB

Om å slå inn åpne dører på ESG-rapportering

Alle de store norske selskapene Anders H. Lier nevner, baserer seg på anerkjente internasjonale rapporteringsstandarder, skriver Kirsten Margrethe Hovi og  Magnus Young i Hydro.

I Finansavisen 3. november krever Anders H. Lier at ESG-rapportering må dreie seg om tall og ikke vilkårlige ESG-historier. Det er det ikke vanskelig å være enig i, men det er tydelig at det er en stund siden Lier leste store norske selskapers ESG-rapporter.

Det er sikkert mulig å finne «vilkårlige ESG-historier» i enkelte selskapers bærekraftrapporter, men så vidt vi vet baserer alle de store norske selskapene Lier nevner i sitt innlegg seg på anerkjente internasjonale rapporteringsstandarder. I Hydro er ESG-rapportering tallbasert der det er relevant, og har vært det helt siden vi utga vår første miljørapport for 1989 – en rapport som sies å ha vært verdens første i sitt slag.

Kvalitativ informasjon er viktig for å forstå det kvantitative, og derfor stiller alle de anerkjente ESG-rapporteringsstandardene krav til kvalitativ informasjon i tillegg til kvantitativ

I starten måtte vi utvikle rapporteringsmetoder selv, men vi har også gjennom mer enn 20 år bidratt til utviklingen av internasjonale rapporteringsinitiativer som Greenhouse Gas Protocol, FNs Global Compact og Global Reporting Initiative (GRI). Derfor har vi også engasjert oss i utviklingen i EUs nye standarder for bærekraftrapportering, ESRS, som går enda lenger enn Eierskapsmeldingen 2022–2023.

Tall er grunnleggende i ESG-rapportering, men for å forstå tallene, kreves det bakgrunnsinformasjon: Hva gjelder tallene for? Hvordan er de samlet inn? Hvilke forutsetninger er tatt? Spesifikke eller absolutte klimagassutslipp for et selskap med aktivitet gjennom hele verdikjeden er ikke sammenlignbare med et selskap som bare dekker en liten del av den samme kjeden.

Innen ESG er det også mye som er vanskelig å måle kvantitativt. Der kommer kvalitative indikatorer inn: Hvordan arbeider et selskap med å sikre at menneskerettigheter ivaretas i egen virksomhet, i lokalsamfunnene og i leverandørkjeden?

En kvantitativ indikator kan være hvor mange brudd på menneskerettigheter selskapet har vært involvert i. Et høyt tall vil kunne være en indikator på at noe er galt. Men hva sier et lavt tall? At det ikke har vært noen hendelser eller at selskapet har dårlige prosesser for å fange opp brudd? Kvalitativ informasjon er viktig for å forstå det kvantitative, og derfor stiller alle de anerkjente ESG-rapporteringsstandardene krav til kvalitativ informasjon i tillegg til kvantitativ. Det vil også gjelde for EUs nye ESRS-standarder.

Vi ønsker derfor velkommen både EUs og Eierskapsmeldingens krav om tallbaserte og verifiserbare mål der det er relevant – slik vi har praktisert i mange år og arbeider kontinuerlig for å forbedre ytterligere.

Kirsten Margrethe Hovi

ESG-rådgiver i Hydro

Magnus Young

Leder for ESG-rapportering i Hydro