<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. nov. 2022 kl. 14.12
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 323 ord
STRAMMER SKATTESKRUEN: Er økningen i arbeidsgiveravgiften egentlig et pressmiddel mot norsk næringsliv til å flytte verdiskapning og arbeidskraft ut av landet, spør artikkelforfatteren. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: NTB

Verdiskapning på ville veier

Om noen har råd til å betale den økte arbeidsgiveravgiften, er det få som har råd til den store hjerneflukten forslaget medfører, skriver Halvor Bjørnvald Olsen i Deloitte Advokatfirma.

Finansavisens podcast «Økonominyhetene» gjestes ofte av ledere for store norske selskaper. Nylig er flere av disse lederne blitt spurt om konsekvensene av den foreslått økte arbeidsgiveravgiften i statsbudsjettet for 2023. Forslaget innebærer 5 prosents økning av arbeidsgiveravgiften på all lønn over 750.000 kroner.

En vurdering av de praktiske og samfunnsmessige konsekvensene kommer i liten grad frem
Halvor Bjørnvald Olsen. Foto: Deloitte Advokatfirma

Lederne som gjestet podcasten anslo at selskapenes økte kostnad forbundet med den foreslåtte endringen ville ligge i området 70–90 millioner årlig per selskap. Dette er en økt kostnad som treffer selskapet direkte på bunnlinjen. Det er naturligvis ikke bare store etablerte selskaper som treffes – alle blir truffet, og det er betimelig å stille spørsmål om hvordan eksempelvis en oppstartsbedrift vil evaluere hvor konkurransedyktig norsk avgiftsnivå er i forhold til utenlandsk avgiftsnivå.

Vi ser her et konkret eksempel på at politikernes skatte- og avgiftspolitikk får direkte innvirkning på hvor attraktivt det er å drive virksomhet i Norge. Avgiftsøkningen vil trolig føre til at mer arbeid som kunne bidratt til verdiskapning i Norge sendes ut av landet, og at norske selskaper trolig i større og større grad vil måtte forholde seg til en arbeidsstokk som arbeider i utlandet. Dette må sees sammen med «The War on Talent», hvor selskaper må strekke seg lenger for å finne rett kompetanse.

I statsbudsjettet er viktigheten av de ekstra inntektene den økte avgiften skaper hovedtemaet. En vurdering av de praktiske og samfunnsmessige konsekvensene kommer i liten grad frem. Under punktet administrative og økonomiske konsekvenser uttales følgende: «Det er høy temperatur i arbeidsmarkedet, og antallet ledige stillinger er på et rekordhøyt nivå. I den grad ekstra arbeidsgiveravgift demper etterspørselen etter arbeidskraft, kan det bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.»

Spørsmålet man bør stille seg er hvorvidt økt arbeidsgiveravgift i realiteten vil dempe et forbigående presset arbeidsmarked, eller om økningen egentlig blir et pressmiddel mot norsk næringsliv til å flytte verdiskapning og arbeidskraft ut av landet.

Halvor Bjørnvald Olsen

Advokat i Deloitte Advokatfirma