Lite troverdig klimamål

Verdens politiske toppledere er i gang med et nytt klimamøte i Egypt. COP-26 i Glasgow i fjor fikk på plass viktige fremskritt, men ettersom utfordringene bare blir større og større, er tiden er inne for modige valg som fører til systemendring.

Før helgen varslet den norske regjeringen at Norge vil melde inn et nytt klimamål – om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Man kan jo stille spørsmål ved poenget med å sette et mer ambisiøst mål, når man ikke har gjort noen fremskritt mot å nå det forrige

Guro Elgheim Sivertsen. Foto: SpareBank 1 SR-Bank

Det gamle norske utslippsmålet var å sørge for et utslippskutt på minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Nå er det altså tydeliggjort at målet er 55 prosent.

Man kan jo stille spørsmål ved poenget med å sette et mer ambisiøst mål, når man ikke har gjort noen fremskritt mot å nå det forrige. Norge har så langt kuttet 4,7 prosent av utslippene sammenlignet med 1990, det vil si på de siste 32 årene. Det er syv år til 2030.

Det er lite som tyder på at vi vil være i nærheten av å komme i mål. EU, som jobber ut ifra samme mål som Norge, har til gjengjeld kuttet nærmere 30 prosent av sine utslipp i samme periode. Dessuten har de satt ut noen klare prioriteringer som alle kan forholde seg til, der RePower Europe – den nyeste planen – føyer seg inn i rekken.

For at bankene skal kunne finansiere grønne investeringer og satsinger, må nemlig bankene vite hvordan myndighetene satser

Norge er allerede bakpå. Sammenlignet med andre europeiske land har vi lave ambisjoner for eksempel når det kommer til utbygging av havvind innen 2030. Det er vanskelig å få øye på hvordan Norge skal kutte. Hva skal vi egentlig satse på? Og hvordan skal dette finansieres? Svarene på spørsmålene henger sammen. For at bankene skal kunne finansiere grønne investeringer og satsinger, må nemlig bankene vite hvordan myndighetene satser. Et eksempel kunne vært hvis Norge det neste tiåret skulle bruke 10 prosent av Oljefondet på havvind. Selv om jeg vet at det ikke er rett frem å gjøre akkurat det, ville det vært en konkret prioritering. Da kunne myndighetene og bankene delt risikoen, og vi kunne fått til mye mer.

Alle kan være enig i at det vil være supert om Norge kutter utslipp med 55 prosent i stedet for 50 prosent innen 2030. Men det er vanskelig å se poenget med å høyne ambisjonen når fremdriften hittil har vært så begrenset. Mitt råd vil være å legge vekk fokuset på målet og heller løfte frem de grønne satsingene som skal ta oss dit.

Guro Elgheim Sivertsen

Bærekraftsdirektør i SpareBank 1 SR-Bank