<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 14. nov. 2022 kl. 14.14
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 537 ord
LISTEN HEVES: Selskapene og investorene må legge betydelig politisk usikkerhet inn i beslutningsgrunnlaget. Det betyr svekket investeringslyst eller høyere avkastningskrav for å kompensere for ulempen som uforutsigbarheten gir, ifølge næringsforeningene. Foto: Iván Kverme

Leverandørindustrien og Norge taper på regjeringens innstrammingsforslag

Støre-regjeringen rokker ved tilliten til politikere og embetsverk, skriver representanter for 11 næringsforeninger langs kysten fra Arendal til Trondheim.

Forutsigbare regler, trygge rammer og tillit til politikere og embetsverk. Det har vært oppskriften på den unike suksessen Norge har hatt med foredling av naturressursene som landet vårt er velsignet med. Ikke bare gjennom snart 60 år med oljehistorie, men også i et hundreår med kraftforedlende industri.

Nå rokker regjeringen ved dette viktige, troverdighetsbaserte byggverket.

Plutselig endres skatten og vilkårene for oljeselskapene, akkurat mens selskapene skal beslutte noen av norgeshistoriens største investeringsprosjekter for å sikre trygg energi til en utrygg verden.

Så sent som i juni 2022 stadfestet Stortinget, med overveldende flertall, at det midlertidige oljeskatteregimet som ble vedtatt to år tidligere for å ta aktiviteten i leverandørindustrien trygt gjennom pandemien, skal opprettholdes, uten endringer. Fire måneder senere kommer plutselig en kraftig innstramming.

Mens investeringsnivået hos våre naboer i britisk sektor har falt kraftig, har nivået i Norge holdt seg stabilt

Norge har høye skatter, høye lønninger og høyt kostnadsnivå generelt, og staten fører nøye tilsyn med virksomheten offshore. Men i kombinasjon med kompetente byråkrater og ryddige politikere som opprettholder et forutsigbart regime, har det gjort norsk sokkel attraktiv.

Oljeskatten ble midlertidig endret i en kritisk situasjon i pandemien, med et bredt politisk flertall. Ikke fordi det er synd på oljeselskapene, men for å sikre et stabilt investeringsnivå og sysselsettingen i leverandørindustrien.

Det har virket: Mens investeringsnivået hos våre naboer i britisk sektor har falt kraftig, har nivået i Norge holdt seg stabilt. Arbeidsplasser i leverandørindustrien over hele Norge ble reddet.

Når regjeringen plutselig endrer rammevilkårene for landets største næring, olje- og gassvirksomheten, så fører det til det selvsagte. Selskapene og investorene må legge betydelig politisk usikkerhet inn i beslutningsgrunnlaget. Det betyr svekket investeringslyst eller høyere avkastningskrav for å kompensere for ulempen som uforutsigbarheten gir. Og da blir nasjonen Norge og norsk leverandørindustri stående igjen som taperne.

Blir investeringsviljen like stor når en ny politisk usikkerhet skal legges inn i regnearkene?

Bak olje- og gassnæringen står mange av de samme selskapene og investorene som nå skal ta oss gjennom den store og nødvendige energitransformasjonen. Utslipp skal kuttes, det skal investeres i nye energiformer og energibærere. Avkarbonisering må komme. Det fordrer enorme investeringer – og gir uante muligheter for norsk leverandørindustri. Se bare på havvind, hvor oljeselskaper og tunge energiinvestorer, norske og utenlandske, står i kø for å søke i den kommende konsesjonsrunden. Blir investeringsviljen like stor når en ny politisk usikkerhet skal legges inn i regnearkene?

Noen aktører i debatten og pressen fremstiller ordningen som at staten taper skatteinntekter. Da ser man bort fra at den midlertidige ordningen stimulerer prosjekter i Norge, slik at oljeselskapenes investeringskutt skjer andre steder i verden enn på norsk sokkel. Altså sikres norske skatteinntekter fra prosjekter som ellers kunne blitt skrinlagt.

Ekstra viktig blir det nå å sikre at oljeskatten ikke blir tema for nye innstramminger i forhandlingene om statsbudsjettet. Nå må Arbeiderpartiet og Senterpartiet sørge for å opptre slik et bredt flertall på Stortinget har klart gjennom mange tiår; stødig og tydelig. Sånn at investeringer som skal sikre Europas energisikkerhet og energitransformasjonen blir attraktive – i Norge.

Trond Martin Backer

Næringsforeningen i Kristiansand-regionen

Harald Minge

Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Marit Warncke

Bergen Næringsråd

Berit Rian

Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Anne-Grete Sandtorv

Stord Næringsråd

Bernt Jæger

Næringsforeningen Haugalandet

Lene Trude Solheim

Næringsforeningen Ålesund-regionen

Bjørn Hollevik

Flora Industri- og Næringsforening

Morten Haakstad

Arendal Næringsforening

Ole J. Rugset

Kristiansund og Nordmøre Næringsforum

Britt Flo

Molde Næringsforum