<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 18. nov. 2022 kl. 14.39
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 370 ord
INNSTRAMMING: Med den nye finansavtaleloven vil bankene ha plikt til å avslå kreditt dersom søkeren er forbruker uten sannsynlig økonomisk evne til å betjene lånet, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Markedet for forbrukslån må kjøles ned

Strengere regler mot kredittyting til forbrukere med svak økonomi er helt nødvendig, mener Eivind Rand Øyre i Jussformidlingen.

I dag plikter bankene å råde søkere til å avstå fra tilbud om kreditt dersom det fra bankens ståsted ikke ser ut til at søkeren vil kunne betjene lånet. Jussformidlingen har flere ganger opplevd å møte klienter som har fått forbrukslån de åpenbart ikke skulle ha fått. Finanstilsynet har også avdekket lignende praksis så nylig som 2019.

Eivind Rand Øyre. Foto: Privat

Vi opplever at bankene tidvis argumenterer seg bort fra frarådningsplikten. I noen tilfeller har for eksempel søkere som har ført opp medlåntakere fått en vurdering av søkernes samlede økonomi, til tross for at medlåntakeren ikke er del av samme husstand som søkeren. Dette skal ikke bankene gjøre. Det eneste unntaket er når økonomiene til de individuelle søkerne er tett sammenknyttet.

Slurvete kredittvurderinger gjør at noen forbrukere ikke blir rådet fra å ta opp kreditten. Resultatet er ofte mislighold av betalingsforpliktelsen, med tvangstrekk gjennom Namsfogden i mange år i etterkant. Problemene knyttet til for dårlige kredittvurderinger fører dermed med seg langvarige økonomiske problemer for forbrukerne.

1. januar 2023 trer den nye finansavtaleloven i kraft. Den vil skjerpe bankenes ansvar. En frarådning vil da ikke lenger være nok. Fremover vil bankene ha plikt til å avslå kreditt dersom søkeren er forbruker uten sannsynlig økonomisk evne til å betjene lånet.

Slikk Jussbuss pekte på da forslaget om å innføre en avslagsplikt først ble lagt frem i 2017, har enkelte vært skeptiske til skjerpelsen av bankenes ansvar. Slike holdninger hører ikke hjemme i den økonomiske virkeligheten i dag. Det skal ikke være rom for å diskutere om det skal gis kreditt til en som ikke har økonomisk evne til å oppfylle de pliktene som følger med.

Finanstilsynet bør følge nøye med, slik at lovendringen får den tiltenkte virkningen. Det nye regelverket må følges, og den nye avslagsplikten må medføre at forbrukslånsmarkedet kjølner. De som mener de er blitt ytt lån de ikke skulle ha hatt, må tørre å ta rettslige skritt mot bankene, gjerne ved å be om bistand fra de gratis rettshjelptiltakene rundt om i landet. Først når bruddene på den nye avslagsplikten blir sanksjonerte av rettslige instanser, vil vi se i hvilken grad lovendringen har bidratt til å avhjelpe problemet.

Eivind Rand Øyre

Saksbehandler ved Jussformidlingen

(Jussformidlingen er et studentdrevet rettshjelpstiltak som gir gratis juridisk rådgivning til privatpersoner. Red.)