<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 21. nov. 2022 kl. 16.53
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 533 ord
PREMIERER GÅRSDAGENS LØSNINGER: Det aller mest ulogiske og forvirrende er at regjeringen vil videreføre ordningen for digitale medier som «hovedsakelig formidler tekst og stillbilder», skriver artikkelforfatteren. Foto: Dreamstime

Momsfritaket må beholdes

Regjeringens skattepolitikk betyr færre og dyrere TV-kanaler og en usikker fremtid for mange lokalaviser, skriver Øyvind Husby i IKT-Norge.

Vi lever i en tid hvor nyheter fra inn- og utland er svært viktig. Samtidig får unge mesteparten av nyhetsinformasjonen sin fra store plattformselskaper. Regjeringens forslag om å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester er derfor både gammeldags, inkonsekvent og feil.

Øyvind Husby. Foto: IKT-Norge

Det er en ærlig sak å mene at fritak av moms på varer og tjenester er en feil prioritering. Men regjeringens forslag om å fjerne momsfritaket på elektroniske nyhetstjenester er lite gjennomtenkt. Resultatet blir færre og dyrere TV-kanaler, færre unge brukere av norsk nyhetsjournalistikk, en usikker fremtid for landets lokalaviser og mindre investeringer i digital infrastruktur.

Regjeringens hovedargument er at dagens ordning er lite målrettet. Det kommer fra den samme regjering som så sent som i vår varslet at ordningen skulle forlenges til 2028. Kulturministeren uttalte at «Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen». Hvordan en ordning både er lite målrettet og samtidig ha stor betydning, fremstår som svært inkonsekvent.

Greit nok at regjeringen har en forkjærlighet for gårsdagens løsninger, men det får være grenser

Det aller mest ulogiske og forvirrende er at regjeringen vil videreføre ordningen for digitale medier som «hovedsakelig formidler tekst og stillbilder». Greit nok at regjeringen har en forkjærlighet for gårsdagens løsninger, men det får være grenser. Dette rammer norske mediehus som i dag formidler nyheter og journalistikk i form av lyd og levende bilder, eller som planlegger å gjøre det i større grad.

Nylig gikk Oppland Arbeiderblad over til tre dagers papiravis for å fokusere mer på digital journalistikk. Det gjør de fordi leserne har flyttet seg raskt fra papir til digitale flater og for å engasjere nye generasjoner. Oppland Arbeiderblad er på ingen måte alene om å legge om og for å gjøre det regjeringen er opptatt av; sterke, troverdige redaktørstyrte medier av høy kvalitet.

Som alle skatte- og avgiftsordninger har helt sikkert momsfritaket ført til tilpasninger. Både fra TV 2, TV-distributører og øvrige redaktørstyrte medier. Betyr det at ordningen bør avvikles, uten forvarsel og uten høring? Selvfølgelig ikke. Dersom en ordning har problematiske sider, justeres ordningen i dialog med berørte parter. Det er helt vanlig, og ikke spesielt vanskelig.

Dessuten har «tilpasningen» også medført at nordmenn har tilgang til en rekke internasjonale nyhetskanaler som Al Jazeera International, BBC News, CNN og Sky News. Kanaler som gir unik og viktig informasjon om hendelser som Ukraina-krigen, partikongressen i Kina og mellomvalget i USA. Dette er også kanaler som når en del av befolkningen som de norske nyhetskanalene ikke når. Regjeringens forslag kan føre til at flere av disse kanalene forsvinner.

Forutsigbarhet handler ikke om at alt skal være som i går, men om å klare seg i fremtiden

Samtidig blir TV-distributørene, som også bygger bredbånd og mobilnett over hele landet, nødt til å redusere investeringene i denne samfunnskritiske infrastrukturen som følge av en ekstra skatteregning på flere hundre millioner kroner.

Dagens ordning har ført til et stort mangfold av nyheter. Den fører til innovasjon og nyskaping, og til at mediehus legger om for å beholde og nå nye målgrupper og klare konkurransen med de store plattformselskapene. Forutsigbarhet handler ikke om at alt skal være som i går, men om å klare seg i fremtiden.

Øyvind Husby

Adm. direktør i IKT-Norge