<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 21. nov. 2022 kl. 18.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 478 ord
TRENGER AVTALE MED EU: Norge sitter på verdifulle forekomster som kan bidra til Europas og verdens forsyningskjeder, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bloomberg

Kina har endret spillet

Dessverre har EU og Norge gjort seg fullstendig avhengig av land som hverken setter demokrati, miljø eller HMS høyt, skriver Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri.

Forsyningssikkerhet for kritiske råstoffer har havnet høyt på dagsordenen etter Russlands invasjon av Ukraina. Nylig kunne vi lese at EU har inngått en avtale med Kasakhstan om tettere energisamarbeid. Avtalen har til hensikt å garantere tilgang på visse råvarer og tilrettelegge for utvikling av bærekraftig produksjon av hydrogen og batterier. Norsk Bergindustri mener at det for vår egen del nå er svært viktig at vi får på plass en tilsvarende avtale med EU innen bærekraftig gruvedrift og raffineringsprosesser.

Kina har kjøpt opp mineralrettigheter over hele verden, men spesielt i Afrika, og således blokkert tilgangen for andre land
Anita Helene Hall. Foto: Norsk Bergindustri

Vi må ta tydelige grep for å gjøre oss mindre avhengig av enkelte lands forsyningsledd.

Den forventede økningen av mineralbehovet er enormt: Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast i en studie at mineralbehovet for grønne energiteknologier må minimum firedobles fra 2020 frem til 2040 hvis vi vil nå klimamålene våre. For enkelte mineraler forventer IEA en enda større økning: om lag 20–25 ganger for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter (REE) syvdobles antageligvis behovet (ref. IEA (International Energy Agency) 2021: The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions).

Dessverre har EU og Norge gjort seg fullstendig avhengig av land som hverken setter demokrati, miljø eller HMS høyt.

Norge sitter på verdifulle forekomster som kan bidra til Europas og verdens forsyningskjeder. Blant de kritiske råstoffene der Norge i dag er produsent, sitter på forekomster eller mulige forekomster, finner vi grafitt, sjeldne jordartsmetaller, fosfat, scandium, kobolt, vanadium, titan, magnesium og silisium.

Ifølge European Raw Materials Alliance (ERMA) eksporteres 16.000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Dette representerer omtrent 98 prosent av EU-markedet. Kina har kjøpt opp mineralrettigheter over hele verden, men spesielt i Afrika, og således blokkert tilgangen for andre land. Kinas økonomiske ambisjoner og kontroll over viktige forsyningskjeder har endret spillet.

EU-kommisjonen skal etter planen legge frem forslag til et nytt råvaredirektiv i løpet av våren 2023. Derfor bør en ny minerallov i Norge inneholde henvisninger til EUs definisjoner av kritiske, samt eventuelt strategisk viktige råmaterialer. Det bør også vurderes å innrette mineralloven slik at den gir mulighet til å kunne løfte frem mineralforekomster av nasjonal og internasjonal interesse, og gi slike forekomster prioritet. Samtidig må det vurderes å gi føringer i lovverket som beskytter kritiske mineralressurser i Norge, som har internasjonal betydning, mot nedbygging eller båndlegging til annen bruk.

Det er på høy tid å ta bedre kontroll over vår egen energifremtid

Regjeringen har varslet en ny mineralstrategi før jul, og det er viktig. Men vår og Europas fremtidige forsyningssikkerhet må i tillegg følges opp av konkrete handlinger for å utløse mer mineralindustri raskt. Derfor må regjeringen få fortgang i arbeidet med å tilby relevant risikokapital for mineralnæringen, samtidig som regulatoriske flaskehalser fjernes, slik at saksbehandlingstiden går betydelig ned.

Det er på høy tid å ta bedre kontroll over vår egen energifremtid.

Anita Helene Hall

Generalsekretær i Norsk Bergindustri