Publisert 22. nov. 2022 kl. 19.45
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 541 ord
BLE TATT FOR SKATTEJUKS: Hadia Tajik (Ap) er likevel misfornøyd med at Kjell Inge Røkke flytter til Sveits for å spare skatt. Foto: NTB
Hetsingen av suksessrike norske industribyggere og deres familier har nådd et nytt lavmål etter Kjell Inge Røkkes utvandring til Sveits. Røkkes beslutning har utløst en flom av misunnelse og selvrettferdighet vi sjelden har sett maken til.
Sverre Hope. Foto: Privat
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hadia Tajik har gitt uttrykk for at hun er skuffet over at Røkke angivelig ikke ville bidra til fellesskapet. Damen, som selv ikke er altfor stødig i hverken skatteregler eller skattemoral, kommer med det reneste sludder. Røkke har allerede betalt flere hundre millioner bare til Asker kommune før flyttingen. Tajik «glemmer» dette. I tillegg unngår hun beleilig å nevne at Røkke selv planlegger å gi bort halve sin formue til humanitære formål.
Det virker som om Tajik, og mange med henne, tror den eneste måten man kan bidra til fellesskapet på er gjennom personlig skatt. Private gaver og legater til allmennyttige formål og ideelle organisasjoner er altså ikke å regne som bidrag til fellesskapet. Trangsyntheten blomstrer tydeligvis i Arbeiderpartiet.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil ikke (evner ikke?) se forskjell på eiendomsgevinster og barnehagedrift. Man burde kunne forvente bedre av en statsråd omgitt av – får vi tro – høyt kvalifiserte medarbeidere. Dette er bare to eksempler av mange. Det er sannelig ikke rart at mobbeobjektene går lei og flytter utenlands, vekk fra norsk smålighet og misunnelse.
Maset om økte skatter synes basert på lite annet enn en særdeles velutviklet misunnelse hos sosialdemokrater og sosialister
Det er fremmet forslag om straffeskatt ved flytting til utlandet med tilbakevirkende kraft og kraftig heving av skatt på utbytter og formue. Det er tydeligvis på tide å minne om at privat eiendomsrett er hjemlet både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Private formuer er ikke lovlig vilt for en demokratisk orientert regjering.
Vi nærmer oss nå statlig konfiskering av private midler, slik vi kjenner det fra regimer vi helst ikke vil sammenlignes med. Dette skjer mens regjeringen angivelig gjør sitt beste for ikke å bruke for mye penger av den svulmende statskassen. Maset om økte skatter synes basert på lite annet enn en særdeles velutviklet misunnelse hos sosialdemokrater og sosialister.
På toppen av det hele foreslås det å beskatte muligheten til å benytte seg av firmaeiendeler, den såkalte monsterskatten. Altså ikke faktisk bruk, men en teoretisk mulighet til å bruke. Omtrent som å skattlegge muligheten til å bruke bilen du har stående i garasjen. Det har hittil vært bred politisk enighet om at kun realisert fordel eller inntekt skal beskattes. Er også dette prinsippet i fare, er det bare å pakke kofferten.
Det er faktisk ingen straff å bosette seg i Sveits, slik enkelte synes å tro
Det er selvsagt greit å flytte for å unngå urimelig og usaklig behandling fra myndighetens side. En slik respons på overgrep er langt fra kritikkverdig, den er både rasjonell og forutsigbar. Det er ikke å forvente at noen er villig til å betale 1–2 millioner kroner i døgnet for å bo i Norge, slik tilfellet ville vært med Røkke.
Til slutt: Skoler, helsevesen, matkvalitet, veistandard, offentlig kommunikasjon og kriminalitet er bare noen områder hvor Sveits – i motsetning til Norge – holder verdensklasse. Alt dette får de altså til, med langt lavere skatter og uten manisk forfølgelse av «rikinger».
Det er faktisk ingen straff å bosette seg i Sveits, slik enkelte synes å tro.
Sverre Hope
Siviløkonom