<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 27. nov. 2022 kl. 15.44
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 582 ord
MYE Å HENTE I HELSEVESENET: Helsedata må være tilgjengelige for flere ledd i helsetjenesten. Vi må unngå at det etableres flere siloer og øyer, skriver Geir Olsen. Foto: Eivind Yggeseth

Danmark og Finland på topp – Norge på 17. plass

Norge har flest smarttelefoner per innbygger i Europa, men greier ikke å utnytte potensialet i offentlige digitale tjenester, mener Geir Olsen i Netcompany.

Norske politikere har både ambisjoner og muligheter for digitaliseringen av samfunnet, men det skorter på konkrete tiltak. Helsesektoren er et godt eksempel. Diskusjonene handler for lite om hva vi allerede nå kan gjøre digitalt for å skape gode tilbud til pasientene, og mer om hvilke plattformer som skal velges og hvorvidt løsningene skal utvikles av offentlige eller private aktører.

Mangel på fastleger og sykepleiere rammer hele sektoren. Vi vet at økningen av kroniske livsstilssykdommer som for eksempel diabetes, kreft og kols krever ressurser og kapasitet.

Mens vi venter, får vi glede oss over konkrete, lokale initiativer, som for eksempel i Bodø kommune, der man i samarbeid med Nordlandssykehuset har iverksatt prosjektet «Helsehjelpa». Her kan helsepersonell via telefon og videosamtaler motta målinger og informasjon om symptomer fra pasienter som befinner seg i eget hjem. Slik blir det mindre belastning på sykehusene og færre innleggelser.

Dette er ett eksempel på hvordan vi kan og bør bruke teknologi til å gjøre samfunnet vårt bedre. I et land med godt utbygget nett og som er på Europa-toppen i antall smarttelefoner per innbygger, burde det vært mange slike eksempler. Dessverre har ikke Norge klart å utnytte dette potensialet.

Tilbudet må gjerne være bredt, men informasjonen må kunne deles enkelt mellom ulike ledd og instanser i behandlingsløpet

FN har nylig sammenlignet hvilke medlemsland som er best på offentlige digitale tjenester. Danmark og Finland ligger på topp. Tett fulgt av Sverige og Island. Norge er på en begredelig 17. plass.

At Danmark oppnår så gode resultater har nok flere forklaringer, men landet har i hvert fall de siste årene vist stor vilje til å satse på digitalisering i helsesektoren.

Et konkret eksempel er prosjektet «Mitt E-hospital» – en digital løsning som gjør det mulig å følge opp pasienter bedre hjemmefra. Danmark har tatt lærdom fra pandemien om at landet må trappe opp digitaliseringen for å frigjøre menneskelige ressurser. Løsningen, som Netcompany sammen med doktor Thea Kølsen Fischer og hennes forskningsgruppe på Nordsjællands sykehus har utviklet, innebærer at pasienten kommuniserer løpende med sykehuset og får utstyr til å måle åndedrett, metning, blodtrykk, puls og temperatur. Resultatene sendes flere ganger daglig via en app utviklet spesifikt for prosjektet. Allerede nå, relativt tidlig i prosjektet, ser vi at hjemmeinnleggelse har positiv effekt på pasientens psykiske helse.

I disse dager er det en ny strategi for E-helse under arbeid. I det som hittil er kommunisert, savner vi at man ser behovet for at pasienter i større grad kan samhandle med helsevesenet hjemmefra. For innbyggere, pasienter og pårørende handler aktiv medvirkning i egen helse ikke bare om å ha innsikt i egen journal og egne helseopplysninger, men også om å få muligheten til å dele data med helsepersonell digitalt.

Det er ikke bare helsepersonell som skal kunne dele data med pasienten, det bør være mulig å gjøre dette også andre veien og samtidig ivareta både datasikkerhet og personopplysninger på forsvarlig vis. I noen sammenhenger kan dette være avgjørende for at pasienten skal kunne ta vare på seg selv hjemme; nemlig vissheten om at helsepersonell vil ta kontakt dersom dataene som pasienten deler indikerer at pasienten trenger medisinsk hjelp.

En annen underkommunisert problemstilling er at helsedata må være tilgjengelige for flere ledd i helsetjenesten. Dette gjør arbeidshverdagen enklere og gir mindre rom for feilinformasjon. Vi må unngå at det etableres flere siloer og øyer i helsetjenesten. Tilbudet må gjerne være bredt, men informasjonen må kunne deles enkelt mellom ulike ledd og instanser i behandlingsløpet slik at pasientsikkerheten til enhver tid er ivaretatt.

Geir Arne Olsen

Norgessjef i Netcompany