<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 28. nov. 2022 kl. 18.09
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 594 ord
– LITE PROSJEKT: Stad skipstunnel er et veldig lite samferdselsprosjekt til cirka 3,4 milliarder kroner, omtrent det samme som det koster å bygge den 500 meter lange Hammersborgtunnelen under Regjeringskvartalet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Kystverket

Stad skipstunnel – pengesløseri eller økt verdiskaping for Norge?

På kysten er det hurtigbåtene som er jernbanen. Ringvirkningene av skipstunnelen vil komme hele nasjonen til gode, skriver 16 foreninger, organisasjoner og selskaper.

Når man leser hovedstadspressen, skulle man tro at hvis man bare skroter Stad skipstunnel, så frigjør det store summer til andre viktige samferdselsprosjekter. Beklager å måtte skuffe dere, men Stad skipstunnel er et veldig lite samferdselsprosjekt til cirka 3,4 milliarder kroner, omtrent det samme som det koster å bygge den 500 meter lange Hammersborgtunnelen under Regjeringskvartalet.

Nasjonal transportplan (2022–33) har en økonomisk ramme på 1.200 milliarder kroner. 97 prosent skal brukes på vei og bane

Pressemakten i Oslo har liten forståelse for behovene i Kyst-Norge og hvilke utfordringer næringslivet i distriktene har. Vi håper ikke SV vil la seg villede av hovedstadspressens kunnskapsløshet, som ikke ser at Stad skipstunnel er både grønn og fremtidsrettet. Store deler av verdiene dette landet skaper skjer på kysten, og ikke minst på Vestlandet. Stad skipstunnel er viktig for en samlet norsk fiskerinæring, som er en av Norges fremste fremtidsnæringer, og som skal sikre oss store eksportinntekter også i fremtiden. Bransjen skaper milliarder av kroner i verdier for den norske stat, og det bør være rett og rimelig at behovene til bransjen blir tatt hensyn til.

Nasjonal transportplan (2022–33) har en økonomisk ramme på 1.200 milliarder kroner. 97 prosent skal brukes på vei og bane. Kun 3 prosent skal brukes på sjøtransport – som står for over halvparten av all godstransport i Norge. Det er ikke god samfunnsøkonomi at varetransporter som tilsvarer mange hundre trailerlass stopper opp i dagevis, så snart det blåser storm ved Stad. Det er også økonomisk fornuftig å satse på sjøtransport. Det sparer oss for kostnader knyttet til veislitasje, ny vegbygging og årevis med vedlikehold. Stad skipstunnel vil styrke sjøen som transportåre ved bedret sjøsikkerhet, økt regularitet, kortere reisetid og mindre drivstofforbruk. Behovet for Stad skipstunnel er stort. En undersøkelse blant Kystrederienes medlemmer, viser at hele 80 prosent vil benytte seg av tunnelen på regulær basis. Fiskebåter, brønnbåter, servicebåter, containerskip, hurtigbåter og kystruten vil bruke tunnelen.

Samfunnsøkonomiske analyser er ingen eksakt vitenskap

På kysten er det hurtigbåtene som er jernbanen, og på Vestlandet kommer det snart utslippsfrie hurtigbåter som vil knytte kysten sammen. I dag stopper hurtigbåten fra Bergen i Selje, fordi Stadhavet er for røft og vanskelig med over 100 dager med storm enkelte år. Stad skipstunnel vil muliggjøre hurtigbåt mellom Bergen og Ålesund, noe som vil styrke videre næringsutvikling, mobilitet og sysselsetting på kysten.

Hovedstadspressen nevner ofte samfunnsøkonomisk nytte når de snakker om Stad skipstunnel. Tunnelen under Bjørvika i Oslo er det beste eksempelet på at samfunnsøkonomi er komplisert. Prosjektet hadde en kostnad på rundt 4,5 milliarder kroner, og er ifølge Vegdirektoratet et av Norges minst lønnsomme samferdselsprosjekter. Men prosjektet løser både lokale trafikale utfordringer, og ikke minst gjør det mye for bymiljøet. Få mener vel at den ikke skulle vært bygget?

OGSÅ BEREGNET TIL NEGATIV NYTTE: Tunnelen under Oslo sentrum. Foto: NTB

Samfunnsøkonomiske analyser er ingen eksakt vitenskap, og har store mangler når det gjelder nytteeffekter av prosjekter. Samfunnsøkonomene har derfor heller ikke klart å prissette positive nytteeffekter som sikkerhet (et forlis på Stadhavet blir fryktelig dyrt og kan kreve menneskeliv), verdien av overført trafikk fra vei til sjø, verdiøkning i fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse), nye næringsareal og nye arbeidsplasser (steinmasse fra Stad skipstunnel) og økt internasjonal turisme.

Ringvirkningene av skipstunnelen vil komme hele nasjonen til gode. Prosjektet har derfor støtte av et samlet Vestland, LO, NHO, Norges Fiskarlag, Kystrederiene, Havila Kystruten, Hurtigbåtforbundet, Bellona og næringsliv langs hele kysten.

NHO Vestland

LO Vestland

LO Møre og Romsdal

Havila Kystruten

Bellona

Kystrederiene

Hurtigbåtforbundet

Bergen Næringsråd

Maritimt Forum Nordvest

Maritim Forening Søre Sunnmøre (MAFOSS) Næringsforeningen Ålesundregionen

NÆSS – Næringsforeningane på Søre Sunnmøre

Sogn og Fjordane Næringsråd

Flora Industri- og Næringsforeining

Hub for Ocean

Stad Vekst

Måløy Vekst