Mediene er ikke nådige i sine avsløringer og kritikk av humanitære forhold i det konservative monarkiet Qatar. Kritikken har gått i to bølger. Mens man før VM kritiserte nasjonen for umenneskelige arbeidsforhold for gjestearbeiderne, kritiserer man landet nå for sensur av blant annet regnbuesymbolet og uttrykket «One love».
Kritiske røster har kalt kritikerne av Qatar hyklerske og spør retorisk: Hvor var dere – journalister og konsumenter – under vinter-OL i Beijing i 2022 og vinter-OL i Russland i 2014? Umiddelbart svir kritikken, men ikke ved nøyere ettertanke.
Siden OL i Kina og Russland har Russland umotivert angrepet Ukraina. Som en reaksjon trakk en rekke globale selskaper, inkludert IKEA, J.P. Morgan, Goldman Sachs, Apple, McDonald’s, Coca-Cola, Amazon, Hyundai, Visa, Mastercard og Volkswagen, seg raskt ut av Russland. Yale-professor Jeffrey Sonnefeldt dokumenterte på sin «Naughty-or-nice»-liste at over 400 globale selskaper gjorde det samme.
Det er flere gode grunner for at lederne av selskapene tok ansvar. En grunn var ønsket om å beskytte merkenavnet og unngå eventuell kundeboikott og aksjekursfall ved at man var på feil side av historien. Et annet rasjonelt argument var at hensyn til ulike ESG-mål tilsa det. En tredje grunn var internt press fra egne ansatte som opplevde selskapets tilstedeværelse i Russland, etter Ukraina, som umoralsk. Frykten for å miste talenter kan få ledere til å tenke annerledes. Men den mest interessante årsaken er den som avisen New York Times pekte på: toppledernes sosiale samvittighet. De ønsket å kunne si til sin familie at de gjorde det eneste rette.
I Norge valgte Elkjøp å trekke seg fra kjøpt TV-reklame hos TV 2, og ga plassen gratis til Amnesty International
Det samme forventer vi i Qatar. Etter de massive avsløringene som er lagt frem, er det det samme sosiale ansvaret og reaksjonsmønsteret storsamfunnet forventer av ledere av de globale sponsorene som for eksempel Coca-Cola, McDonald, Adidas, Hyundai av FIFA og Qatar. Ved å ikke distansere seg, aksepterer de implisitt FIFAs og Qatars sine mange brudd på normer og menneskerettigheter – for eksempel korrupsjon, homofili og ytrings- og religionsfrihet. Dette er rettigheter som vi har kjempet for i den vestlige verden – den samme delen av verden hvor de fleste av sponsorene holder til.
Og reaksjonene uteblir ikke. I enkelte medier har det dukket opp omarbeidede og illustrative versjoner av logoene til Coca-Cola, McDonald’s, Adidas, Budweiser, Hyundai, Sony, Kia og Visa. Alle de omarbeidede logoene inneholder slagord som «Proud sponsor of human rights abuses in Qatar/World Cup 2022». På sosiale medier når de et stort publikum raskt.
Men noen sponsorer tar ansvar. I Norge valgte Elkjøp å trekke seg fra kjøpt TV-reklame hos TV 2, og ga plassen gratis til Amnesty International. Da det tyske landslaget fikk forbud mot å bruke «one love» på et regnbuefarget armbind av FIFA, trakk den tyske varehandelskjeden REWE seg som FIFA-sponsor. Det er slike virksomheter, som tør å ta et standpunkt og er lojale til egne og samfunnets verdier, forbrukerne respekterer.
De virkelige hyklerne er sponsorene som limer seg på FIFA og Qatar samtidig som de hevder at de tar et langsiktig samfunnsansvar og peker på store og godt finansierte avdelinger for corporate social reponsibility (CSR).
Tor W. Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH)
