<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 5. des. 2022 kl. 12.49
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 512 ord
STADIG MER Å BETALE I SKATT: En hardere skattesats for dyre boliger rammer lavinntektsgrupper som har forvillet seg inn i villastrøkene, ingen andre, mener artikkelforfatteren. Her SV-leder Audun Lysbakken og finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski. Foto: NTB

SVs bidrag til homogene boligstrøk

Advokater og likesinnede kan leve i harmoni i byens villastrøk, mens lavinntektsfolket tvinges ut der de naturlig hører hjemme, skriver Per N. Schwabe.

Ikke alle som bor i villastrøk er høytlønte. Her finnes det også minstepensjonister, arbeidsledige, uføretrygdede og lavlønte. Man kan like det eller ikke, men slik er det.

Noen har kjøpt seg inn da prisene var lave, andre har kjøpt oppussingsobjekter og lagt ned betydelig arbeidsinnsats, mens noen har arvet og likevel valgt å bosette seg her til tross for moderat inntekt. De fleste i disse strøkene tjener godt, men ikke alle.

Noen betrakter nok disse lavlønnselementene i høyinntektsstrøk som ugress. Antageligvis stemmer disse SV.

Har du spinket og spart, er du ifølge SV en riking – og da skal du blø

SV har i statsbudsjettet for 2023 fått gjennomslag for at boliger som er verdt mer enn 10 millioner kroner regnes som dyre. En bolig til 15 millioner, som er ganske vanlig i Oslos villastrøk, utløser da en skatt på cirka 48.000 kroner hvis du er gjeldfri. Pluss kanskje 15.000 i eiendomsskatt.

Om det er en trekkfull rønne spiller mindre rolle, det er adressen og størrelsen som teller.

Det skal altså etter SVs syn ikke lønne seg å være nøktern og nedbetale lån dersom du ønsker en trygg alderdom uten renter og avdrag. Har du spinket og spart, er du ifølge SV en riking – og da skal du blø. Også om du er minstepensjonist. SV diskriminerer kun lavinntektsgrupper – nesten alle skal med!

Det hele er likevel ikke bare negativt; SV sørger med dette forslaget for homogene boligstrøk. Advokater og likesinnede kan leve i harmoni i byens villastrøk, mens lavinntektsfolket tvinges ut der de naturlig hører hjemme.

Har du nedbetalt lån jevnt og trutt, og ikke brukt penger som en full sosionom, risikerer du å komme i formuesposisjon

Skatt som ikke tar hensyn til inntekt rammer gjerne folk med lav inntekt. Har du nedbetalt lån jevnt og trutt, og ikke brukt penger som en full sosionom, risikerer du å komme i formuesposisjon. Da er du ifølge SVs syn en riking. Lavtlønnet eller ikke.

Det stopper ikke der. Det er flere fordeler med SVs forslag. Man våkner 1. januar og kan skylde 60.000 eller mer i skatt før man har tjent én eneste krone. Hvis du nylig er blitt arbeidsledig er jo skatt et fint pressmiddel for å ikke gå for lenge uten jobb, for arbeidsledighetstrygden dekker jo ikke både skatt og kontingenten til ungenes idrettsaktiviteter. Barna kan jo bare slutte med idrett. Og lediggang er roten til alt ondt.

Sant å si er det jo også veldig unaturlig at uføretrygdede bor i samme strøk som bedriftsledere, så her skal SV ha skryt for å rydde opp i rotet.

Hvis SV har andre formål med denne skatten enn litt god, gammeldags rensing, må de be om å få skolepengene tilbake. En slik skatt rammer lavinntektsgrupper som har forvillet seg inn i villastrøkene, ingen andre.

Folk med høy inntekt eller annen form for avkastning bryr seg fint lite om denne skatteøkningen. Disse takler dette fint. Det er først når formuesskatt og eiendomsskatt kanskje beslaglegger 50 prosent av disponibel inntekt etter at alle faste kostnader er betalt at det virkelig svir.

Rike barn leker jo best. Hilsen alle oss i SV.

Per N. Schwabe

Skatteobjekt, Slemdal