
«Frihet under ansvar» er et koselig prinsipp i norsk oppdragelse og arbeidsliv, men det fungerer dårlig for typer som Sam Bankman-Fried (30) i FTX. Han drev en av verdens største kryptobørser fra Bahamas, inntil det ble oppdaget at selskapet brukte kundemidler som om de var deres egne.
Det har vært total mangel på selskapsstyring; selskapet har hverken hatt et styre eller en økonomidirektør. Det fantes heller ingen ansattlister eller oversikt over disponible bankkonti. Hvorfor fikk de holde på slik i utgangspunktet? Fordi reguleringene ikke er gode nok.
I Norge og mange andre land er kryptobørser stort sett regulert av lokale lover om hvitvasking og terrorfinansiering. Heldigvis er det mer omfattende reguleringer på vei i EU, som også kommer til Norge. Snart trer MiCA (Markets in Crypto-Assets) i kraft, hvis formål er å definere tydelige rammebetingelser på tvers av EU, samt å verne forbrukerne. Samtidig kommer det et nytt og strengere lovverk for hvitvasking og terrorfinansiering (ToFR). Til tross for at arbeidet har tatt fem år, fortjener EU skryt for å være lengst fremme i verden. MiCA kan fort bli malen når USA nå skal utarbeide sin regulering.
Så hva er de viktigste konsekvensene for kryptobørsene og deres kunder?
Flere av de store internasjonale børsene har en lang vei å gå for å etterleve de nye reguleringene. I Norge har vi i Firi tett dialog med relevante aktører som Finanstilsynet, Skatteetaten, Økokrim og ikke minst bankene. Vi ble nærmest født med MiCA på bena, og ser frem til at konkurrenter snart blir underlagt de samme reguleringene som vi har trent mot i årevis. For eksempel har vi allerede adskilt kundemidlene fra selskapsmidlene slik at de er trygge dersom vi skulle gått konkurs.
Det nye lovverket er et etterlengtet og nødvendig steg for å sikre forbrukervernet på den ene siden, og forbedre bransjens renommé på den andre siden.
Marius Blaker Høgevold
Driftsdirektør i Firi