<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 26. des. 2022 kl. 20.38
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 509 ord
HARDERE VIRKELIGHET: Gründerne som trenger penger, har ikke forstått hvor tøft markedet er, hevder Anne Kristine Lund. Foto: Hilde Oreld

Investorer må tørre å si nei til startupselskaper

Venturemarkedet har gått i frys, og investorer sitter på gjerdet og venter på en markedspris. I mellomtiden går gründerselskapene tom for penger, skriver gründer Anne Kristine Lund.

Som gründer og investor i flere oppstartsbedrifter, jakter våre selskaper og jeg kapital om dagen. Noe av det mest betegnende for dagens situasjon, er mangelen på handlekraft. Hverken investorer eller gründere vet hva markedsprisen er, og i mellomtiden sitter alle parter og ser på hverandre.

Det er åpenbart at prisene er blitt redusert, hvis man sammenligner med emisjoner gjennomført for et halvt, ett eller to år siden. Nasdaq-indeksen er ned over 30 prosent i år, og selv om ikke det ikke finnes fullstendig statistikk på ventureinvesteringer i 2022, er det åpenbart at markedet har surnet i høst.

De tror fortsatt at den gode dialogen med investorene vil materialisere seg i harde kontanter

Trenden de siste månedene har vært at venturefondene fortsatt klarer å hente penger, mens gründerselskapene opplever den største tørken. Vi tror denne trenden vil styrke seg ytterligere de neste årene, ettersom familiekontorene sannsynligvis vil være mer forsiktige med risikoinvesteringer etter fall i aksjemarkedet.

Ettersom jeg har beina i begge leire, både som investor og som gründer, ser jeg et gap i forventninger. Gründerne som trenger penger, har ikke forstått hvor tøft markedet er. De tror fortsatt at den gode dialogen med investorene vil materialisere seg i harde kontanter.

Min helt klare erfaring er at investorene ikke er ærlige nok med gründerne. De fleste tør ikke å gi et klart «nei». Det fører til at gründerne ikke ser til andre kapitalkilder eller investorer, men baserer seg på dialogen de allerede har hatt.

Har du gjort analysen, vet at konseptet fungerer og at kostnadsstrukturen er bra, så er dette tiden for å satse

Såpass respekt bør investorene ha for gründerne. Markedet er blitt betydelig tøffere, og det må kommuniseres klart.

Min oppfordring er at du må tørre å stå alene om å være lead investor. En av de vanligste setningene jeg har hørt de siste ukene er: «Vi blir med hvis du finner en lead investor». Ingen tør å ta det første steget og sette prisen på selskapet. Har du gjort analysen, vet at konseptet fungerer og at kostnadsstrukturen er bra, så er dette tiden for å satse.

Et siste dilemma er naturlig nok hva den nye prisen skal være. Det er lett å la seg friste av muligheten til å komme seg inn på en svært lav pris ettersom mange selskaper er ganske desperate etter penger. Samtidig må dette veies opp mot fremtidige kapitalrunder. Presser du prisene for langt ned i denne runden, ødelegger du også for både selskapet og deg selv i neste runde. Ingen vil være med å funde et selskap i krise etter krise.

Ved inngangen til 2022 var det ifølge NVCA 18 milliarder kroner tilgjengelig for nye investeringer i tidligfasefond. Hvis vi ser på hva som er investert i markedet i år, er det tydelig at det er mye tørt krutt der ute.

Det vi trenger nå er flere som tør hoppe ned fra gjerdet og gå mot strømmen. Hvis du som investor ikke ønsker eller har muligheten, må du gi gründeren et klart «nei». Passiviteten er vår største fiende.

Anne Kristine Lund

Gründer og daglig leder i Boitano