DNB la i dag frem nye knalltall .I helåret 2013 tjente banken 17,5 milliarder kroner, opp fra 13,8 milliarder i 2012.Driftsresultatet før skatt gikk fra 17,8 til 22,7 milliarder kroner.Banken forklarer resultatfremgangen med økte netto renteinntekter og lave tap på utlån.Netto renteinntekter steg fra 27,2 til 30,2 milliarder kroner fra 2012 til 2013, mens nedskrivninger på utlån og garantier falt fra 3,2 til 2,2 milliarder kroner.Styret skriver i rapporten at det i sin vurdering av forslag til utbytte for 2013 har lagt vekt på de nye regulatoriske kravene til kapitaldekning.DNB-rapporten her.Hver fjerde krone i utbytte Utbyttet foreslås til 2,70 kroner per aksje for 2013, som tilsvarer ca. 25 prosent av resultatet per aksje. Styret skriver videre at konsernets langsiktige utbyttepolitikk ligger fast.Sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi registrerer at DNB foreslår å øke utbyttet til eierne ytterligere.- Dette gjør de grunnet formidable resultater på boliglånskundene. I det ene øyeblikket kritiserer banken staten for strenge egenkapitalkrav, samtidig bygger den ned egenkapitalsituasjonen sin ved å tappe av overskuddet til eierne, sier han til HegnarOnline.- Vi vet at om DNB hadde stilt krav til sine kunder om å øke egenkapitalsituasjonen, så ville banken samtidig lagt ned krav (naturligvis) om at kundene ikke fikk betale utbytte før egenkapitalsituasjonen var tilfredsstilt, legger Krohn-Pettersen til.- Kapitalkrav nådd uten utbytte Han karakteriserer det som "urovekkende" å se at "vi boliglånskunder finner oss i å være eneste bidragsyter til å øke egenkapitalen i DNB kun til gode for eierne".- I sitt foredrag på Valutaseminaret tidligere denne uken sa direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet at banken nå hadde nådd kapitalkravene - hvis de hadde droppet utbyttebetalinger, sier sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi.Baltzersen sa videre at egenkapitaldekningen også kan økes ved å redusere aktiviteten, eller ved å holde tilbake en større del av overskuddet.- I debatten om økte kapitalkrav fremstilles ofte reduserte utbyttebetalinger som en kostnad for aksjonærene. Aksjonærenes formuer minker imidlertid ikke når bankene betaler mindre i utbytte.- Det tilbakeholdte overskuddet kan reinvesteres i virksomheten, og aksjonærene kan selge aksjer om de har behov for likviditet, sa tilsynsdirektøren.DNB: Vi øker slett ikke utbyttet DNB deler ikke Norsk Familieøkonomis syn på at de øker utbyttet.- Hvis Krohn-Pettersen hadde lest resultatrapporten vår, ville han ha sett at vi slett ikke øker utbyttet. Det ligger på nøyaktig 25 prosent, som vi har lovet siden 2012. At utbyttet er høyere i kroner og øre, er fordi resultatet også er høyere, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld til HegnarOnline.- DNB konkurrerer med blant annet svenske banker, som har utbytter på opp mot 75 prosent, altså tre ganger så høyt utbytte som DNB. Det kan de gjøre fordi svenske banker i stor grad er ferdige med sin kapitalbygging og har mindre strenge regler enn i Norge, legger Westerveld til.Rentenedgang i sikte? Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi har tidligere hevdet (mars 2013) at boliglånskundene burde kjøpe et knippe DNB-aksjer for å veie opp for den renteøkningen de fikk i fanget.- Aksjonærene i DNB har hatt en eventyrlig reise med 60 prosent kursoppgang, samtidig som kjernekapitaldekningen har økt med en hel prosent siste 12 måneder. Dette gir igjen grobunn for mer butikk og vekst.- Det er urovekkende å se at boliglånskundene finner seg i å være en slik melkeku for bankenes investorer. Vi siterer Siv Jensen; boliglånskundene er mer lojale mot banken sin enn mot ektefellen, sier sjeføkonomen.Han avslutter med et forslag til DNB.- Dersom banken er så trygg på at den vil rekke tidsfristen og mengden på egenkapitalkravet, foreslår vi at boliglånskundene også får det lettere, at det ligger en rentenedgang i sikte?Følg HegnarOnline på Facebook her!
