<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sterke reaksjoner på nye forslag for festeavgift

I praksis en milliardoverføring fra tomtefestere til grunneiere, mener kritikerne om regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. Regjeringen mener den har funnet en god balanse.

Publisert 30. mars 2015
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
+ mer
lead
jobb_kontrakt.jpg
jobb_kontrakt.jpg

– Vi trodde faktisk ikke det gikk an å gjøre det de har gjort. De har totalt overoppfylt Strasbourg-dommen og gått mye lenger enn dommen sa. Det betyr at de egentlig løper litt etter grunneieren med festernes penger, sier styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet.Hun understreker at Norge i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fikk beskjed om å rette opp i ubalanser, men at norske myndigheter fikk ganske stor frihet når det gjaldt hvordan de skulle gjøre det.– Dette vil egentlig bli milliardoverføringer fra festere til grunneiere, sier hun til NTB.«Engangsløft»Justisdepartementet la fredag fram sine forslag til endringer i tomtefesteloven. Bakgrunnen er at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) i Strasbourg i 2012 slo fast at reglene i tomtefesteloven kunne være i strid med bortfesternes eiendomsvern.Domstolen la vekt på at dagens norske festeavgifter er lave og ikke har noen sammenheng med tomtens markedsverdi. Resultatet er at mange grunneiere føler seg forfordelt.Nå foreslår regjeringen at bortfesteren ved forlengelse av festeavtalen kan kreve regulering av festeavgiften ved et «engangsløft». Den regulerte festeavgiften skal utgjøre 2,5 prosent av råtomtverdien, oppad begrenset til 11.378 kroner. Dette «taket» skal gjelde for hvert dekar tomt, eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar.ForlengelseFesterens rett til å kreve avtalen forlenget ved festetidens utløp skal fortsatt gjelde. Velger festeren å innløse festetomten når festetiden er ute, settes summen til 25 ganger den festeavgiften bortfesteren kan kreve etter lovforslaget (2,5 prosent av råtomtverdien oppad begrenset til det nevnte høyestebeløpet).Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) er helt uenig i kritikken av forslaget.– Vi har gjort en veldig grundig jobb med å finne ut hvordan vi skal få en god balanse. Det er ikke snakk om at vi skal løpe etter grunneiere med festermes penger. Men vi må ha en regel som er robust og som tåler en ny prøving i Strasbourg, og det føler jeg meg sikker på at vi har fått til, sier han til NTB.Han mener forslaget vil skape trygghet både for festerne og grunneierne.