<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Trær kan få naboer til å klikke på hverandre

Hvor mye skal en nabo tåle?

    Publisert 29. juni 2016 kl. 13.51
    Oppdatert 29. juni 2016 klokken 13.52
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 969 ord
    boliger, oslo, st. hanshaugen, vulkan

    Nabokranglene lever i beste velgående, og levekårene har ikke blitt dårligere av de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft fra 1. juli 2015.- I de nye bestemmelsene åpnes det kort fortalt opp for å bygge større bygninger nærmere naboens grense enn tidligere, og vi har erfart at det gir opphav til flere nabokonflikter, sier advokat og partner Vegard Syvertsen i Advokatfirma Grande, Syvertsen & Co. til Hegnar.no.Mange mulige nabotvisterHan viser til at naboretten er et sentralt rettsområde innen fast eiendom.- Dette knytter seg til hvilken bruk av egen eiendom som tillates, og hvilke hensyn som må tas til naboer. Av denne grunn oppstår det ofte konflikter, sier Syvertsen.Tvistene kan knytte seg til:

    • Eiendomsgrenser, gjerder
    • Veiretter, kjøreatkomst, vedlikeholdsansvar for felles vei, parkering/garasje
    • Byggeaktivitet, herunder oppføring av bygg, graving, sprenging, riving
    • Støy- og luktplager
    • Innsyn, solforhold
    • Husdyrhold
    • Snørydding

    Selve klassikeren: TrærKlassikeren det krangles mest om er trær.- Dette gjelder særlig i den lyse årstiden vi befinner oss midt i nå. Mange blir bevisst, i større eller mindre grad berettiget, om at naboens trær er til sjenanse, sågar så vidt mye at det er i strid med reglene i naboloven, sier Syvertsen. Utgangspunktet i norsk rett er ifølge advokaten at enhver eier har full faktisk og juridisk råderett over egen eiendom.- Hensynet til naboer og samfunnet for øvrig nødvendiggjør begrensninger i denne rådigheten Den mest aktuelle loven for regulering av naboforhold er «Lov om rettshøve mellom grannar» fra 1961, i dagligtale omtalt som naboloven, forteller han.Lovens § 2 angir den generelle norm for hva som er tillatt, den såkalte tålegrensen. Naboens tålegrense er ifølge Syvertsen passert når denne påføres skade, ulempe eller fare som er urimelig eller unødvendig.- Utgangspunktet i naboloven § 2 er altså at ingen må ha «noko», for eksempel trær, som på en urimelig eller unødvendig måte kan føre til skade eller ulemper på naboeiendommen. Bestemmelsen er sentral i vurderingen av hva man kan gjøre på egen eiendom, med tanke på hvilke «ulemper» naboen må finne seg i. Det er med andre ord snakk om en interesseavveining, forteller advokaten.Hva skal naboen tåle?Han synes det er vanskelig å angi noen nærmere konkrete momenter i denne interesseavveiningen, som vil variere fra sak til sak.- For at et tiltak eller en handling skal være ulovlig etter naboloven - typisk å ha et høyt og gjerne også omfangsrikt tre på egen eiendom, tett inn mot naboens eiendom - må skaden eller ulempen overstige en viss grense (tålegrense). Denne må fastsettes etter en konkret vurdering, som er skjønnsmessig, fortsetter advokaten.«Skade eller ulempe» omfatter både fysisk skade og fysisk ulempe.- Vi erfarer at tap av utsikt man tidligere hadde, og som har forsvunnet eller blitt redusert (grunnet trær fra naboen som har vokst seg store, eller grener som har strukket seg ut) er en gjenganger innenfor nabotvister hvor trær er tema, forteller Syvertsen.- Ulempen kan her bestå i at man rett og slett ikke lenger har utsikt, noe som jo kan bety en hel del for eiendommen, også økonomisk. Videre vil ulemper kunne bestå i tap av sol/sollys, som av mange verdsettes høyt, særlig i den lyse og trivelige årstiden vi befinner oss i nå, legger han til.Tapt sol og utsikt irritererAdvokaten blir ofte kontaktet av hytteeiere ved sjøen, hvor tap av utsikt og ikke minst sol på eiendommen er et irritasjonsmoment fordi naboen kanskje har forsømt en tidligere avtale om å «trimme» grener og busker.- Dette kan også skyldes at naboen ikke har vært bevisst de ulemper trær hun eller han har på sin eiendom, og som vedkommende verdsetter som et innsynsvern, kanskje kan oppleves som et «stengsel» for utsynet naboen ønsker fra sin eiendom, herunder det sollys naboen ønsker inn på sin eiendom, forteller han videre.«Ulempe» ved trær i nabolovens forstand kan ifølge Syvertsen også bestå i nedfall av blader, kongler og løv på egen eiendom fra naboens trær.- Det er på det rene at noe må man finne seg i, men det går også her en «grense» for hav man skal måtte tåle, sier han.Hvor nært kan treet stå?Advokaten viser til en egen bestemmelse om trær i nabolovens § 3. Denne sier at ingen må ha trær som er nærmere naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden.- Treeier kan «komme unna» dette forbudet om hun/han kan vise til at de har en relevant grunn for å ha treet nærmere naboen enn en tredjedel av treets høyde. Klarer treeier å påvise en «nemnande grunn» for å ha treet nær naboens eiendom, viser rettspraksis at det da kan være noe mer usikkert hvilken posisjon naboen har i forhold til et krav om å få treet fjernet i sin helhet, sier Syvertsen.I slike saker kan ifølge advokaten en «mellomløsning» være at treet blir beskåret ned til den «lovlige» høyden etter naboloven.Grener som går overEt like praktisk, og også hyppig forekommende diskusjonstema blant naboer, er ifølge Syvertsen grener, trær og røtter som strekker seg og «går over» naboens eiendom.- Når det gjelder grener, trær og røtter som går over grensen og «henger» over på naboeiendommen, vil dette kunne oppleves både irriterende og «invaderende». Nabolovens § 12 gir derfor etter et varsel til naboen, som evt. ikke etterkommes, rett for den «forulempede» til å kutte eller skjære av «tre, greiner og røter» i grenselinjen, sier han.§ 12 oppstiller ifølge advokaten dog et vilkår om at greiner og annet som stikker over grenselinjen er til nevneverdig ulempe eller skade.- Det skal ikke mye til før det vilkåret er oppfylt, der naboens greiner stikker langt inn på ens egen eiendom, sier Syvertsen.Advarer mot selvtektTil slutt nevner han at tiltak eller inngrep (selvtekt) kan være erstatningsutløsende.- Vi anbefaler å ta kontakt med en advokat tidlig i prosessen for å unngå konflikt og mulig ansvar. Juridisk bistand vil også legge forholdene bedre til rette for en minnelig løsning. Det er viktig å huske på at man gjerne skal være naboer i mange år fremover, avslutter advokaten overfor Hegnar.no.