Økonomer om boliglånsforskriften

Finansdepartementet fastsatte tirsdag en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli . Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.Les: Regjeringen viderefører boliglånsforskriften Sjefstrateg Erica Blomgren i SEB sier til TDN Direkt at det viktige for prisutviklingen var eventuelle endringer i forskriften, og mener dermed at en uendret forskrift vil få liten effekt på prisene.- I den grad forventninger om at Oslo-kravene ville bli lettet og harmonisert med resten av landet har bidratt til den raske oppgangen i Oslo, så kan det vel ha noe å si, men ellers vil nok dette få begrenset betydning, sier Blomgren.Hun trekker frem at Norges Bank ønsket en permanent forskrift, og nok ikke bedømmer risikoen for finansiell ustabilitet som mindre nå.- Den store forskjellen er at hvis reglene er permanent er det mer forutsigbart og gir mindre risiko for finansielle ubalanser. På marginen betyr det at Norges Bank vil bedømme risikoen for finansielle ubalanser likt som i mars, men litt høyere i sum på grunn av boligprisutviklingen siden da, sier Blomgren til nyhetsbyrået.Som ventetSjeføkonom Øystein Børsum sier forlengelsen av forskriften var som ventet, og mener finansminister Siv Jensen gjør klokt i å beholde også særkravene for Oslo, som blant andre Finanstilsynet hadde tatt til orde for å fjerne.- Dette er ikke tidspunktet å myke opp for reguleringene for Oslo. Prisutviklingen de siste månedene har vært usedvanlig sprek, og prisomslaget kom raskere enn nesten alle så for seg. Det tyder på at folk i sum verken mangler lyst til eller mulighet til å betale mer, sier Børsum til TDN Direkt.Siv Jensen vil i løpet av en uke legge frem en revidert boligstrategi med nye tiltak for boligmarkedet. Børsum understreker behovet for reformer på tilbudssiden.- I andre byer har man fått til en del på tilbudssiden, men i Oslo har dette vist seg vanskelig. Da får Finansdepartementet ansvaret for at vi ikke drar på oss for mye gjeld. Det er åpenbart ikke den beste løsningen, men de må holde seg for nesen å gjøre det likevel, sier Børsum.Børsum mener det blant annet trengs reformer som gjør tilbudet til gode tomter mye større, og trekke frem både vernet skog og høydebegrensninger som aktuelle begrensninger.- Jeg håper at det kommer, men er ikke sikker på om jeg tror at det kommer.Uten endringer her tror jeg trendveksten på syv prosent pr år i Oslo bare vil fortsette, sier han til nyhetsbyrået.Les også: - Det siste boligmarkedet trenger nåTredjelinjeforsvarSjefsøkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, kaller Finansdepartementets beslutning om å holde boliglånsforskriftene uendret for «politikk når alt annet svikter», og mener det ikke er en gunstig løsning å ha det han kaller stramme boliglånsforskrifter.- Jeg kaller det tredjelinjeforsvaret for en fornuftig bolig- eller kredittpolitikk. Med det mener jeg at dersom man mente det er for mye fart i boligmarkedet, burde man hevet renten eller gjort noe som fikk den til å stige for boligformål. Det kan man ikke gjøre med hensyn til kronekursen, så da er neste linjeforsvar å gjøre noe med skattesystemet. Man burde hatt økte boligskatter der presset er størst, men dette får man heller ikke til.Tredjelinjeforsvaret blir å drive med reguleringer som skal gjøre det mindre attraktivt å spekulere i boliger, sier han til TDN Direkt.Videre poengterer Andreassen at boligprisoppgangen ikke er et nasjonalt, men et regionalt problem.- 190 kommuner har befolkningsnedgang og de trenger hverken renteoppgang, skatteøkning eller noe forskrift. En sånn forskrift rammer veldig uheldig, men det er det vi har. Det var intet å si på forskriften som den kom nå. Når man ikke har andre hjelpemidler får man en forskrift som forsøker å bøte på utfordringene, sier han.