<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nordea Markets: Overdreven frykt for gassprisene

Nordeas Eric Bruce og Joachim Bernhardsen venter at inflasjonen vil stige, men ikke nok til at det går utover innhentingen etter pandemien.   

    Publisert 2. okt. 2021 kl. 09.11
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 363 ord
    Vi besøker Nordea Markets når det blir kjent at Trump vinner valget 2016. Fra venstre: sjefanalytiker Erik Bruce og analytiker Joachim Bernhardsen Foto: Eivind Yggeseth

    Gassprisene i Europa har fortsatt ferden oppover denne uken etter at en kombinasjon av økt økonomisk aktivitet, mindre gass i lagrene og lavere gassvolumer fra Russland har sendt prisene til himmels. Dette skjer samtidig som reservekapasiteten i energimarkedet er lav siden flere kullkraft er blitt faset ut de seneste årene. 

    Nordea-strategene Erik Bruce og Joachim Bernhardsen er likevel ikke spesielt bekymret for at energiprisene vil påvirke aksjemarkedene i altfor stor grad.

    «Høyere energipriser er en kostnad for noen, men betyr samtidig høyere inntekter for andre. Sektorer med allerede lave marginer og der energi er en stor del av kostnadene vil oppleve de største utfordringene. Hvorvidt økningen i kostander her er større enn økningen i inntekter blant energiselskaper er imidlertid ikke sikkert», skriver strategene i ukesrapporten fra Nordea Markets. 

    Kan ta kjøpekraft

    Det som bekymrer Bruce og Bernhardsen mest er hvorvidt høyere energipriser vil «stjele» såpass mye kjøpekraft at det vil gå utover den samlede etterspørselen. Noe som igjen kan gjøre at innhentingen etter pandemien vil ta lengre tid. 

    «Gjennom denne kanalen, der samlet vekst svekkes, kan også aksjemarkedet rammes», skriver strategene. 

    I løpet av året er gassprisene blitt firedoblet. Men gassprisene utgjør imidlertid ikke mer enn 2 prosent av konsumprisindeksen, og ifølge Nordea Markets er det andre forhold som er med på å begrense effekten av høyere gasspriser. Blant annet det at det er ventet at gassprisene vil trekke ned igjen i 2022. Langsiktige priser har ikke steget like mye som kortsiktige priser, og en del husholdninger og bedrifter er på langsiktige kontrakter. 

    «Samtidig har myndigheter i flere land gjennomført tiltak for å begrense prisøkning ut mot forbruker. Økte gasspriser har og vil bidra til høyere inflasjon, men vi tror ikke utslagene vil bli så store at det skal sinke gjeninnhentingen mye», skriver Bruce og Bernhardsen. 

    Med deltavarianten av coronaviruset på hell er ikke Nordea-strategene bekymret for gjenåpningen. Og sammen med den solide finansielle posisjonen forbrukerne har etter «tvangssparingen» under pandemien forventer Bruce og Bernhardsen god forbruksvekst selv om en høy konsumprisvekst kan trekke ned noe av kjøpekraften. 

    Nordea-strategene tror heller ikke at sentralbankene vil reagere på inflasjon som oppstår på grunn av høyere energipriser, men i stedet for holde pengepolitikken på et stimulerende nivå lenger for å demme opp for eventuelle negative effekter på veksten.