<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Utvalg: Kraftkommuner bør dele på inntektene

Kraftkommuner bør dele en del av inntektene med resten av Kommune-Norge, mener et statlig utvalg. Forslaget får Senterpartiet til å steile.

    Publisert 29. aug. 2022 kl. 14.42
    Oppdatert 29. aug. 2022 klokken 14.43
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 604 ord

    Mange kommuner tjener rått på skyhøye kraftpriser – mens andre betaler dyrt for strømmen til skoler, barnehager og eldreomsorg.

    Nå foreslår det regjeringsoppnevnte Inntektssystemutvalget at kommuner som har inntekter fra kraftproduksjon, havbruk og lignende skal avgi 10 prosent av disse til utjevningsordningen mellom kommunene.

    I dag ligger slike inntekter utenfor ordningen, noe som skaper store inntektsforskjeller mellom kommunene, ifølge utvalget.

    – Vi foreslår en moderat utjevning av inntektene, sa utvalgsleder Marianne Haraldsvik da hun mandag overleverte rapporten til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

    Senterpartiet avlyser innstilling

    Forslaget får Gjelsviks partifeller til å steile.

    − Utvalget foreslår en rekke endringer som ville ha fungert sentraliserende og gitt lokalsamfunn mindre igjen for naturressurser som forvaltes i deres kommuner. Vi kan allerede nå avlyse store deler av Inntektssystemutvalgets innstilling, sier kommunalpolitisk talsperson for Senterpartiet, Heidi Greni.

    Gjelsvik er på sin side litt mer forsiktig i ordbruken.

    – Det regjeringen har vært tydelig på, er at kommuner som stiller naturressurser til disposisjon, skal få mer igjen for det og sikres en rettmessig andel av verdiskapingen, sier han til NTB.

    Hva som er en «rettmessig andel» vil han imidlertid ikke gå inn på.

    – Jeg vil ikke gå inn og diskutere enkeltheter i rapporten nå, sier Gjelsvik.

    Uenig i anbefalinger

    I drøyt to år har utvalget jobbet med å gjennomgå de ulike elementene i inntektssystemet for kommunene. Målet er at kommunene skal kunne tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere.

    – Det er en forventning om større likhet i tjenestetilbudet. Det betyr at det ikke kan være for store forskjeller i inntektene, slår Haraldsvik fast.

    Rapporten sendes nå ut på høring. Fasiten kommer når regjeringen legger fram kommuneproposisjonen i mai neste år.

    Men Gjelsvik er allerede nå uenig i enkelte av utvalgets anbefalinger.

    – Ikke reversere

    Blant dem er forslaget å fjerne grunnskoletilskuddet på en halv million kroner til hver skole som regjeringen innførte i fjor høst.

    – Det er ikke akkurat der vi kommer til å reversere vår politikk, sier han.

    Gjelsvik er også kritisk til at utvalget bare foreslår en endring av ordningen med gradert basistilskudd, som «straffer» kommuner som ikke slår seg sammen.

    – Dette har vi vært tydelige på at vi vil fjerne, slår han fast.

    Det aller viktigste er hvordan inntektssystemet i sum slår ut for ulike kommuner, ifølge statsråden.

    – Vi er opptatt av å ivareta både små og store kommuner. Her må vi finne en god balanse, sier han.

    Bør ikke få senke skatten

    Utvalget mener også at kommunene ikke bør ha rett til å senke skatter etter eget forgodtbefinnende. Det skapte avisoverskrifter da Bø i Vesterålen i 2019 senket formuesskatten fra 0,8 til 0,35 prosent for å få rikinger til å melde flytting til kommunen.

    – Skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste satser. Kommunene bør ikke ha mulighet til å endre disse, slår Inntektssystemutvalget fast.

    – Det kan blant annet føre til uheldig skattekonkurranse mellom kommunene, sier Haraldsvik.

    Dersom muligheten likevel opprettholdes, må det sørges for at kommuner som reduserer satsen ikke får kompensasjon for dette, mener utvalget.

    Det grepet har Ap-Sp-regjeringen allerede tatt overfor Bø. I november i fjor ble kommunen varslet om at de ikke lenger ville få kompensasjon for lavere formuesskatt.

    Samtidig mener utvalget at kommunene skal få økt frihet når det gjelder eiendomsskatt, og at den gamle grensen på 7 promille – som Solberg-regjeringen senket – gjeninnføres.

    Konklusjon: Fungerer godt

    Utvalgets hovedkonklusjon er at dagens system i hovedsak fungerer godt. Men det mener samtidig at omfanget av regionalpolitiske tilskudd bør begrenses og anbefaler å skrote dagens regionsentertilskudd og tilskuddet til kommuner med særlig høy befolkningsvekst

    Tilskuddene bør i større grad målrettes mot kommuner med særskilte utfordringer, heter det.

    Enkelte av forslagene, som å gi mindre støtte til psykisk utviklingshemmede, kan gi store utslag og omfordelingsvirkninger.

    – Her vil små kommuner komme dårligst ut, medgir utvalgsleder Marianne Haraldsvik.

    NTB