<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

WMO: Verden trenger dobbelt så mye fornybar energi innen 2030

Verden må innen 2030 skaffe seg dobbelt så mye elektrisitet fra fornybare kilder for å nå nullutslipp i 2050, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

    Publisert 11. okt. 2022 kl. 15.03
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 419 ord
    Verdens meteorologiorganisasjon(WMO) kontorer i Genève, Sveits. Dreamstime

    Energisektoren er ikke bare en stor kilde til CO2-utslipp som fører til klimaendringer, den er også stadig mer sårbar for endringer knyttet til at planeten blir varmere, skriver FN-organisasjonen i sin årsrapport State of Climate Services.

    – Tiden er ikke på vår side, og klimaet vårt endrer seg foran øynene våre, sier WMOs generalsekretær Petteri Taalas i forbindelse med at rapporten ble publisert tirsdag.

    – Vi trenger en fullstendig omlegging av det globale energisystemet, legger han til.

    Mer utsatt

    I rapporten vises det til at klimaendringene – som ekstremvær, tørke, flom og høyere havnivå – allerede har gjort energiforsyningene mindre pålitelige.

    Blant eksemplene er den historiske hetebølgen som førte til store strømbrudd i Argentinas hovedstad Buenos Aires i januar.

    Taalas peker på at energisektoren selv er en del av problemet ettersom den er kilden til om lag tre firedeler av verdens klimautslipp.

    – Overgangen til rene energiformer og en forbedring av energieffektiviteten er vesentlig, sier han og viser til at mye må skje de neste åtte årene.

    Skal vi nå nullutslipp innen 2050, må mengden elektrisitet som produseres med lave utslipp, dobles i løpet av disse årene.

    Risiko for vannmangel

    I rapporten understreker WMO også hvor viktig det er for energisektoren å ha tilgang på vann, å sikre infrastrukturen og det å kunne møte en enda høyere energietterspørsel.

    For i den tradisjonelle kraftindustrien er avhengigheten av vann stor.

    I 2020 var 87 prosent av elektrisiteten som ble produsert ved hjelp av varmekraftverk, atomkraftverk og vannkraftverk, direkte avhengig av tilgang på ferskvann til kjølesystemer.

    Samtidig befinner en tredel av de fossildrevne kraftverkene seg i områder med stor risiko for vannmangel.

    I rapporten pekes det også på at atomkraftverk ofte er plassert i lavtliggende kystområder, som gjør at de er utsatt for stigende havnivå og flom.

    Solenergi i Afrika

    Med bruk av mer fornybar energi kommer risikoen for vannmangel til å minske ettersom det trengs mindre vann til å produsere både solenergi og vindkraft enn mer tradisjonell kraftproduksjon.

    Men løftene som er gitt, er langt fra nok til å møte målene i Parisavtalen fra 2015, og behovet for flere investeringer i ren energi er spesielt stort i Afrika.

    Der har kun 2 prosent av energiinvesteringene de siste 20 årene vært i fornybar energi til tross for at kontinentet allerede lider under massiv tørke og andre alvorlige klimarelaterte konsekvenser.

    Ettersom Afrika sitter på 60 prosent av verdens beste solressurser, kan kontinentet bli en stor aktør innen solenergiproduksjon, mener WMO.

    – For å gi alle afrikanere tilgang til moderne energi, trengs det en årlig investering på 25 milliarder dollar, skriver FN-organisasjonen, som har laget rapporten ved hjelp av bidrag fra over 20 organisasjoner,

    (NTB)