– Det vi har opplevd er helt ekstremt, sier Equinor-topp Helge Haugane.
Rundt to år etter at han kom inn som sjef for gass og kraftmarkedet i Equinor, stod Helge Haugane midt oppe i en europeisk energikrise. Når leveransene av olje, kull og gass fra Russland ble kuttet etter at landet invaderte Ukraina, skrek kontinentet etter behov for energi og norsk gass.
Men gassmarkedet var allerede svært betent før krigen brøt ut.
– I fjor sommer mente vi at gassmarkedet var utrolig volatilt, og vi hadde de høyeste gassprisene vi hadde opplevd på en sommer. De mer erfarne kollegene mine fortalte meg allerede da at det var det mest utrolige de noen gang hadde opplevd i gassmarkedet, sier Haugane.
Erfaringen gjør han urolig.
– Det bekymrer meg derfor litt at mange nok tenker vi er tilbake til det gamle gode når man finner en vei ut av situasjonen med Russland og Ukraina. Men det var ikke så godt det gode gamle heller.
Spår store svingninger
I kjølvannet av invasjonen av Ukraina i mars i år skjøt gassprisen fart, før den roet seg ned i løpet av forsommeren. Fra juli eksploderte derimot prisen på nytt, og i slutten av august lå den så høyt som tett oppunder 600 dollar fatet målt i oljeekvivalenter på kontinentet.
Nå har derimot gassprisen falt tilbake. Europeiske gasslagre er fylt opp, samtidig som det har vært varmt i været og god tilgang på flytende naturgass (LNG). I Storbritannia har gassprisen vært nær null på visse tidspunkter de seneste ukene.
– Det viser hvor ekstremt det vi nå opplever er, og dessverre tror jeg ikke volatiliteten vi har sett vil ta slutt det nærmeste tiåret, sier Haugane.
Mye av grunnen til at han mener vi står overfor store prissvingninger, er utbyggingen av fornybar energi og hvor variabel energiform det er. I seg selv er det positivt med mer fornybart, men dette kommer sammen med en reduksjon av energien vi kan kontrollere: gass, kull og atomkraft.
– Jeg kan ikke si om prisen vil bli høy eller lav, men jeg kan med hundre prosent matematisk sikkerhet si at volatiliteten vil måtte øke i et slikt energisystem. Det vil komme perioder der fornybart leverer som bare det, samtidig som man får en varm vinter, og da vil prisene gå mot null. Men det motsatte vil også skje. Fornybart vil levere dårlig, det blir kaldt, og da vil man få veldig høye priser.
Det kan også skje ting i forsyningskjedene som kan gi sjokk både på tilbud- og etterspørselssiden. Med andre ord vil energisystemet og energiomstillingen vi skal gjøre fremover gi veldig volatile markeder.
40.000 handler
Riktignok er volatilitet noe Equinor kan tjene gode penger på. Selskapet leverte sitt beste kvartal noensinne i tredje kvartal i år, mye på grunn av smarte handler og beslutninger. I 2019 endret Equinor gassalgsstrategien, og oppnår nå prisene i spotmarkedet. Samme år kjøpte selskapet Danske Commodities, som er store på trading av strøm, og som tjener penger på prisforskjeller i tid og mellom markeder.
Tar man med kraften som handles gjennom Danske Commodities, har Equinor flere ganger gjennomført over 40.000 handler på én enkelt dag.
Haugane forklarer at ettersom Equinor har kapasitet i gassrørledninger, gasslagre og andre eiendeler, er selskapet i en posisjon der det kan sende energi til den geografien eller det tidspunktet der det trengs mest. Et eksempel er gassanlegget i den tyske byen Emden, der Equinor kan velge å sende gass til enten det tyske eller nederlandske markedet, alt ettersom hvor prisen er høyest.
– Vi har mulighet til å trade rundt kapasiteten vi har, og på den måten har Equinor tjent på den volatiliteten. Når vi gjør disse handlene, så er vi også med på å redusere svingningene gjennom å tilføre likviditet, sier Haugane.
Lavere inntjening
Men med den gassprisen som har vært denne høsten, kan det ikke forventes at det blir enda en ny rekord fra Equinor i fjerde kvartal. På grunn av tidvis lave priser har selskapet valgt å utsette noe produksjon av gass. Rasjonalet er enkelt: om prisen er ti i dag og hundre i morgen, bør man sette varene på lager og selge i morgen om man har mulighet.
– Vi utsetter produksjon når etterspørselen og gassprisen faller veldig lavt, og vi kan produsere den på et tidspunkt med større etterspørsel. Når prisen eksempelvis går ned mot null i Storbritannia, så betyr det at landet ikke trenger mer gass. Da velger vi heller å skyve noe produksjon av gass til senere perioder, når man har bruk for den.
– Dere har hatt flere svært gode kvartaler nå, vil dere klare å holde det oppe fremover?
– Inntjening er pris ganger volum, så det som slår ut mest på inntjening er underliggende pris og produksjon gjennom hele perioden. Det har også vært forskjell på pris i de forskjellige markedene. Mesteparten av vår produksjon har gått til kontinentet, som fortsatt har hatt relativt høye priser.
Frykter neste vinter
I våres var gassprisen ekstrem ettersom markedet fryktet at man ikke kom seg gjennom vinteren vi nå går inn i. Nå ser det derimot ut til at faren er over for denne gang. Europa og Storbritannia har klart å fylle opp gasslagrene, og Equinor forventer at lagrene vil ligge over femårssnittet når vi nærmer oss slutten av vinteren. Problemet er dog ikke løst.
– Selv om Russland produserte lite i kalenderåret i år, så tipper vi at landet vil ha levert rundt 60 bcm (milliarder kubikkmeter gass) til Europa når året er omme. Neste år forventer vi at tallet har falt til rundt 10, noe som vil si at man mangler omtrent 50 bcm. Det må komme fra ny LNG, eller man må ha ytterligere etterspørselstap for å komme dit man bør være neste vinter.
– Frykten er flyttet fra om vi kommer oss gjennom denne vinteren, til hvordan vi skal få lagrene fulle nok til at Europa kommer seg gjennom vinteren som kommer neste år.