Energikostnadene for tysk industri har skutt i været etter president Vladimir Putins invasjon av Ukraina, og ikke minst Russlands beslutning om å stanse gassleveransene til Europa.
Så langt har tyske industribedrifter kuttet gassforbruket med bare mindre restriksjoner i produksjonen, men denne fasen går nå mot slutten, viser en rapport fra Ifo-instituttet.
– Potensialet ebber ut
59 prosent av bedriftene som deltar i undersøkelsen bruker gass i sin produksjonsprosess, hvorav 75 prosent har spart gass de siste seks månedene uten å kutte i produksjonen.
– Denne høye andelen er oppmuntrende, men forskjellen mellom industriene er betydelig. Potensialet for ytterligere besparelser uten et fall i produksjonen ser ut til å ebbe ut, sier Ifos avdelingsdirektør for energi, klima og ressurser, Karen Pittel, i en kommentar.
Over 40 prosent må kutte
For de kommende seks månedene opplyser 41,4 prosent av industribedriftene med gass som innsatsfaktor nå at den eneste måten å spare gass på er å kutte i produksjonen.
I glass- og keramikkindustrien er dette tallet 69 prosent, i farmasøytisk industri 67 prosent og i den kjemiske industrien 57 prosent.
Det er også verdt å merke seg at 12,3 prosent av gassavhengige industribedrifter må stoppe produksjonen helt for å kutte gassforbruket ytterligere. Dette gjelder særlig for mat- og dyrefôrprodusenter (27 prosent), trykkerier (24 prosent) og produsenter av metallprodukter (24 prosent).
Kraftpakke: 560 milliarder
Samtidig lanserer den tyske regjeringen et pristak på gass- og strømpriser for selskaper og husholdninger, med effekt fra 1. mars neste år, opplyser tjenestepersoner for regjeringen til Bloomberg.
Energipakken på rundt 54 milliarder euro – tilsvarende over 560 milliarder kroner – vil bestå av subsidier som betales ut med tilbakevirkende kraft for januar og februar. Gassforbrukere vil i tillegg motta en engangssubsidie for desember.
Støtten til strømregninger vil bli delvis finansiert av en ekstraskatt på kraftselskapenes overskudd, en skatt som forventes å bringe inn et tosifret antall milliarder euro.
Ekstraskatt og subsidier
Ekstraskatten vil belastes nesten all kraftproduksjon, inklusive fornybar, men med unntak for gass og kull. Mange selskaper har advart om at skatten, som vil bli innført med tilbakevirkende kraft til september, kan ramme investeringstakten i sektoren.
For husholdninger vil taket for gassprisen ligge på 12 cent pr. kWh for 80 prosent av forbruket – basert på fjorårets bruk. For industrikunder vil 70 prosent av gassforbruket bli subsidiert. Taket for strømprisene blir liggende på 40 cent pr. kwh. Pristakene vil gjelde til og med april 2024.
Før pakken trer i kraft, må den passere overhuset i det tyske parlamentet (Forbundsrådet, red. anm.) 16. desember.
Også EU foreslår pristak
Gassprisene har falt markant fra toppen, men onsdag kommer meldingen om at EU-kommisjonen foreslår å innføre et gasspristak for ett år fra 1. januar 2023.
Ifølge et lovutkast sett av Reuters er det likevel usikkerhet rundt hvor pristaket faktisk vil ligge.
Tanken om å begrense prisene har splittet EU-landene i månedsvis, og kommisjonens forslag skal debatteres av energiministre fra de 27 medlemslandene torsdag.
