<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Jeg skal ikke ødelegge festen, men dette vil ikke vare

– Hele verden handler aksjer - venner, slektninger, studenter og andre. Det er rett og slett for lite aksjer, og alle som går på børs prises høyt. Men det skal falle, sier Arne Fredly.

    Publisert 31. des. 2020 kl. 09.01
    Oppdatert 31. des. 2020 klokken 10.05
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 561 ord
    Økonominyhetenes julespesial: Arne Fredly

    Arne Fredly samler på penger og biler ifølge Wikipedia. Litt mindre av det siste, ifølge ham selv. Mer av det første. Hele 3,8 milliarder kroner hvis vi skal tro Kapital - opp 5-6 prosent det seneste året.

    Det kunne vært mye mer hadde det ikke vært for Hunter-aksjen som har kostet ham dyrt i år. Men resten av børsen har gått til værs.

    – Deler av aksjemarkedet er i ustand, og markedet er ødelagt. Vanlige prisingsmekanismer fungerer ikke. Alle vil at aksjene skal opp. Det er hyggelig for alle hvis det kan vare evig, sier Arne Fredly i Finansavisens julepodcast.

    Han tror det ikke selv. 

    – Jeg er med så mye jeg kan og rir bølgen og tenker at jeg må være lett på labben fordi dette ikke kan vare. Men jeg prøver å være med så mye som mulig, sier Arne Fredly.


    – Aksjer er blitt som kunst

    – Men jeg bruker å si at aksjemarkedet er blitt som kunstmarkedet. I kunstmarkedet koster et lerret 100 kroner, så er det en verdi oppå lerretet, mens en aksje bruker å ha en realverdi, en avkastningsverdi i form av kontantstrøm i fremtiden.

    – En aksje henger du ikke på veggen og pynter med. Kunst er bare en marketingverdi. En gallerist i New York kan sikkert promotere kunst for én million kroner i marketingverdi. Det er det som har skjedd på Oslo Børs. Men det er fortsatt er en del aksjer som er normalt priset, sier Fredly.

    Ordførersønnen fra Molde har vært med på mellom 7.000 og 8.000 emisjoner i karrieren. Nå ser han tall han aldri før har sett.

    Priset opp 10-50 ganger

    – Jeg har sett på de 50 siste noteringene på Oslo Børs. De fleste av dem er priset til mellom 10 og 50 ganger investert kapital. En gjeng har investert 20 millioner, så får de prising på 500, 700 eller 800 millioner.

    Alle som kommer til Oslo Børs kan ikke få 50 ganger investert kapital
    Arne Fredly

    – Men det er enda verre i USA.

    – Men det kan ikke skje at alle nye selskaper prises så høyt, for da vil alle komme på børs til slutt ettersom momentumet vil falle til slutt. Dette kan vare lenge ennå, men hvis alle får 50 ganger investert kapital vil alle komme på børs.

    Fredly ramser opp selskaper som driver sensorer, video og «tusen andre ting som har med teknologi å gjøre». Folk liker ikke fundamentale ting som stål, ifølge Fredly.

    – Hvorfor er det sånn? Det vil komme mange nye selskaper, i hvert fall 50 slike, som skal på børs.

    – Ingen lyktes

    Mange av investeringene i emisjonene han selv har deltatt i er realisert etter kort tid.

    – Alle sier de har unik teknologi. Opticom var priset til 30 milliarder og skulle revolusjonere datalagring i verden, men et enkelt Googlesøk viste at det var 20-30 konkurrenter som holdt på med det samme. 

    – Av disse 20-30 var det ingen som lyktes. Selv om Intel investerte i Opticom. De store selskapene sår mange steder, sier Fredly.

    – Men skal det falle, og trenger det å falle? spør Fredly som selv konkluderer med at investorene egentlig kun bytter penger seg imellom.

    – Det som skjer når du får en prising som Oslo Børs nå er at du får mange av selskapene som finnes i Norge, og kanskje utlandet. Det som er et faktum er at alle som kommer til Oslo Børs ikke kan få 50 ganger investert kapital.