I sin morgenrapport skriver analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets at kinesiske eiendomsutviklere nå er fullstendig avskåret fra utenlandsk finansiering. En «total meltdown i kredittmarkedet,» som Ringholm selv kaller det på Twitter.
– Bransjen, inkludert sine underleverandører, har utgjort nesten 30 prosent av den kinesiske økonomien. Eiendomsbransjen i Kina alene bruker om lag 30 prosent av verdens jernmalm, og den er så stor at hvis eiendomsinvesteringer hadde vært en egen aktivaklasse, ville det vært verdens største, med mer verdi enn eksempelvis det amerikanske rentemarkedet, forklarer analysesjefen til Finansavisen tirsdag.
– Med andre ord, dette her er noe å bry seg om.
– Raknet i kapitalmarkedet
Ringholm forteller at han har fulgt det kinesiske eiendomsmarkedet over flere år, men at det er først nå som varsellampene virkelig lyser rødt.
– Det startet med Evergrande gjennom sommeren. Men 85 prosent av utbyggerne er high yield (høyrenteobligasjoner, mest usikre), og der er det internasjonale kapitalmarkedet nå fullstendig stengt. Med en rente på høyrenteobligasjoner på over 26 prosent, får de ikke lånt mer fra utlandet.
– Det som har skjedd denne uken er at det har raknet i kapitalmarkedet også for investment grade utstederne i Kina, altså også for de beste og største som har høy kredittkvalitet.
Pr. nå er eiendomssalget på årsbasis ned over 30 prosent, noe som går rett på kontantstrømmen.
– Fortsetter det, går flere selskaper i veggen, advarer Ringholm.
Konsekvenser for verdensøkonomien
At flere store eiendomsselskaper i Kina går i veggen, kan få flere alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien – alt etter hvordan de kinesiske myndighetene velger å takle problemet.
– Før pandemien sto Kina for en tredjedel av veksten i verdensøkonomien. Eiendom i Kina sto igjen for rett under 30 prosent av den kinesiske økonomien. Hvis Kina bestemmer seg for at den beste løsningen er å sette hardt mot hardt og ta livet av den uproduktive delen av utbyggingen i Kina der de bygger tomme boliger, vil dette dermed merkes på verdensøkonomien, sier Ringholm.
– Den andre kanalen for spredning er at et kraftig fall innen eiendomssektoren kan påvirke det globale investeringssentimentet.
– Vil ikke det påvirke den norske shippingsektoren, hvis det ikke behøves like mye jernmalm?
– Skal det bygges mindre, er det ditto mindre tungt som må fraktes.
Ringholm viser til en graf over korrelasjonen mellom Oslo Børs og Kinas risikoindeks.
Nålen i ballongen
Problemene skal ha begynt da Kina bestemte seg for å sette gjeldsbegrensninger. De kommer ikke til å forsvinne med det første, mener Ringholm.
– Det interessante denne gangen er at problemene på kredittsiden er iverksatt av de kinesiske myndighetene selv ved at de har satt begrensninger på hvor mye gjeld selskapene kan ha. Det er det som er nålen som har stukket hull i ballongen. Det startet hos dem, og jeg vil gjette på at de ikke vil reversere dette.
– Hva tror du er det mest realistiske utfallet for Kina nå?
– De vil nok prøve seg på en soft landing. Men det har da andre land prøvd før og ikke alltid klart. Der vi er nå er uansett en klassisk tidlig fase for en kraftig korreksjon i boligutviklingssektoren.
Ikke veldig bekymret
Martin Mølsæter i First-Fondene spådde råvareaksjenes tiår i oktober. Han tror ikke en krise i den kinesiske boligutbyggingen vil føre til en umiddelbar krise for råvaresektoren.
– Jeg er ikke veldig bekymret, sier han til Finansavisen tirsdag.
– Det viktigste for råvarene er at Kina kommer til å bygge noe helt sinnsykt mye sol og vind, og det krever veldig mye råvarer.
Han mener det er lite å tape på grønn energi, for hvis Kina lager for mye strøm blir det bare billigere å drive den kinesiske industrien.
– Den grønne satsingen kommer til å trenge masse stål, polysilisium og kobber, pluss en rekke andre råvarer.
– Men vil det trenge mer enn den enorme byggesektoren?
– Det er vanskelig å si, men satsingene deres er enorme. Et av prosjektene er på flere hundre gigawatt, og all som og vindkraft som til sammen er installert nå er på om lag 250 gigawatt.
