Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld gikk i 2021 ned med 6,8 prosent fra 161 til 150,1 milliarder kroner, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret.
Til sammenligning var nedgangen i 2020 på 12,7 milliarder kroner eller 7,3 prosent.
Det vil si at den samlede norske forbruksgjelden er redusert med til sammen 23,6 milliarder kroner de to siste årene.
Flere årsaker
Årsaken til den store nedgangen skyldes etter Gjeldsregisterets vurdering myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, bedre kredittvurderinger som følge av etableringen av gjeldsregistrene, og ikke minst covid-situasjonen.
– Med tanke på forebygging av gjeldsproblemer er det positivt at trenden med nedgang i forbruksgjelden fortsatte gjennom 2021. Tallgrunnlaget viser at den rentebærende gjelden, som inkluderer forbrukslån og forfalt-kredittkortgjeld, gikk ned med hele 12,6 milliarder kroner, mens ikke-forfalt, det vil si ikke-rentebærende, kredittkortgjeld økte med 1,7 milliarder kroner, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret i en kommentar.
– Det betyr at mange prioriterer å redusere rentebærende gjeld, og vi har en positiv økning i forbruket basert på at flere betaler kredittkortfakturaene i tide, legger han til.
Nedgang i desember
I november økte forbruksgjelden med 1,2 prosent, og med forestående innspurt i julehandelen var ytterligere økning forventet i desember. Slik ble det imidlertid ikke.
Desember ga i stedet en nedgang på hele 3,4 milliarder kroner eller 2,2 prosent, fordelt med 2,1 milliarder kroner på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder kroner på rentebærende forbruksgjeld. Desember ble med det måneden i andre halvår med størst reduksjon.
Utviklingen må ses i sammenheng med nye tiltak fra myndighetene for å begrense Omikron-spredningen.
– Omikron-tiltakene satte en effektiv stopper for veksten vi så i forbruksgjelden fra september og ut november. «Bråstopp» for julebordsesongen, avbestilte og kansellerte reiser, samt generelt større usikkerhet i arbeidslivet medførte økt økonomisk forsiktighet. Dette resulterte i en større nedgang i desember alene enn samlet vekst gjennom høsten. Ikke engang økte strømpriser ser ut til å ha hatt innvirkning på forbruksgjelden i desember, noe som er positivt, sier Årrestad.
Ventet økning
– Vi hadde forventet at det skulle bli en liten økning i forbruksgjelden under julehandelen. Men det motsatte har altså skjedd, konstaterer Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.
Hun mener at tallene nok engang bekrefter at de ulike tiltakene som skal motvirke høy forbruksgjeld virker. Samtidig gir ikke gjeldsregistrene et helhetlig bilde av nordmenns gjeld. Det er kun utviklingen i usikret kreditt som fremgår av disse.
– Pr. i dag vet vi ikke hvor stor andel av nedgangen som skyldes refinansiering der usikret gjeld flyttes over til sikret gjeld. Finans Norge har bedt Barne- og familiedepartementet om å utvide gjeldsregistrene til å omfatte også annen gjeld, som boliglån og annen pantesikret gjeld flere ganger. Forhåpentligvis vil de utvide loven og forskriften slik at vi kan gi et mer komplett gjeldsbilde i løpet av 2022, sier hun.
