Signalene fra fredssamtalene i Istanbul tirsdag, tolkes som en åpning for en betydelig deeskalert krig i Ukraina. Etter fredssamtalene hevder det russiske forsvarsdepartementet at Russland vil trappe ned krigsaktiviteten i rundt Kyiv og Tsjernihiv.
Samtidig har ukrainske kilder antydet at landet vil kunne godta å innta en «nøytral» linje, og ikke lenger aktivt jobbe for blant annet NATO-medlemsskap. Denne nyheten står i kontrast til meldingen om at Ukraina vil delta ved et NATO-møte kommende tirsdag.
Nyheten sendte umiddelbart oljeprisen rett ned, og Oslo Børs fulgte med. Wall Street startet derimot med bratt oppgang på utsiktene til en mindre spent situasjon.
– Råvareproblemene ikke over
– Alle slike nyheter mottas selvsagt positivt, sier Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom, og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets.
– Det skulle bare mangle at man ser positivt på slike nyheter, men usikkerheten ligger i om man kan ta for god fisk at den vanskelige situasjonen er over, sier hun.
– Russiske og ukrainske markeder vil fortsatt trolig være utilgjengelige, i hvert fall de russiske på grunn av sanksjonene. Og det er et åpent spørsmål om Ukraina vil klare å levere stort på kort sikt om krigssituasjonen skulle gå over, mener Due-Andresen.
– Det betyr at problemene med verdikjedene og knapphet på råvarer kan vedvare.
Langvarige sanksjoner
Due-Andresen viser til at fallet i oljeprisen startet med lavere etterspørsel fra Kina på grunn av coronanedstengingene, men fikk et ekstra fall på Ukraina-nyhetene tirsdag.
– Selv om veldig mye fortsatt er veldig usikkert om situasjonen mellom Ukraina og Russland, får man gjerne en umiddelbar reaksjon i markedene. Men konflikten er ikke løst, og det er veldig usikkert hvordan den til slutt ender.
Due-Andresen tror at sanksjonene mot Russland vil opprettholdes lenge.
– USA har varslet at sanksjonene står inntil Russland foretar en betingelsesløs tilbaketrekking og garanterer at de aldri igjen skal inn i Ukraina. Da er det vanskelig å se hvordan situasjonen skal løse seg.
Due-Andresen tror derfor det skal mye for å bedre forholdet mellom Russland og Vesten betydelig.
– Russland har gått over en grense, og skapt et mye dårligere forhold til Vesten. Jeg har vanskelig for å se hvordan dette skal løses.
– Om markedet reagerer med en «over shooting» eller ikke vil tiden vise, men jeg mener det fortsatt er betydelig usikkerhet rundt hele situasjonen.
– Folk, ikke territorium
– Ukraina vil nok ikke gi seg før det er en avtale som dekker deres behov, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, som ikke er like sikker på veldig langvarige sanksjoner som Due-Andresen.
Sjeføkonomen viser til et intervju den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i The Economist på søndag:
– Zelenskyj slår fast at det ikke er vits i å redde Ukraina hvis folket er utryddet i mellomtiden. Det er ikke territorium som er poenget hans, det er folket som lever der, sier Andreassen.
Sjeføkonomen mener at den sentrale diskusjonen, hvis det blir en fredsløsning som er akseptabel for Ukraina, er hvor mye av sanksjonene som blir lettet. Andreassen viser til at den britiske utenriksministeren skal være villig til å vurdere sanksjoner, om det foreligger en akseptabel avtale rundt Ukraina.
– Når et land som er blant de mer Russland-kritiske sier at de skal lokke Russland til å gå med på en avtale med Ukraina, fordi da vil sanksjonene lettes på, betyr det at selv en hauk er villig til å vurdere sanksjonene så snart det er en avtale som er god nok.
