<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vanskelig for Vesten å gjenvinne posisjon

– Energikonflikten har eskalert enda et hakk, og kan trappes opp ytterligere når vinteren kommer. Om Vesten klarer å gjenvinne posisjonen er langt fra klart, skriver The Economist. 

    Publisert 4. sep. 2022 kl. 09.16
    Oppdatert 4. sep. 2022 klokken 09.57
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 394 ord
    ENIGE: G7-landene vil ha pristak på russisk olje, men det er foreløpig uklart om og hvordan dette vil bli innført. Foto: NTB

    Den 2. september lanserte G7 landene et nytt forsøk på å gjenvinne posisjonen i Vestens energikonfrontasjon med Russland: å innføre et pristak ved kjøp av russisk olje- og oljeprodukter

    Gazprom reagerte umiddelbart med å kunngjøre at Nord Stream 1- gassrørledningen til Europa, som kun har vært åpen sporadisk og opererer langt under kapasitet, ville bli stengt på ubestemt tid- visstnok på grunn av vedlikeholdsproblemer. 

    «Energikonflikten har eskalert enda et hakk, og kan trappes opp ytterligere når vinteren kommer. Om Vesten kan gjenvinne posisjonen er langt fra klart», skriver The Economist. 

    EU-embargo

    G7s trekk er en erkjennelse av at de eksisterende energisanksjonene, som har involvert forbud mot de fleste vestlige firmaer, motparter og banker fra å handle med russisk olje og oljeprodukter, ikke har fungert. 

    Amerika har allerede sluttet å kjøpe russisk råolje. EU vil fullstendig forby kjøp av olje 5. desember og petroleumsprodukter 5. februar 2023. 

    Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at russisk oljeeksport bare har falt litt, fra 8 millioner fat pr. dag (bpd) i januar, til 7,4 millioner fat i juli. De største kjøperne av russisk råolje er i dag Kina og India, som nå kan betale en rabatt på 20-30 dollar pr. fat til den globale prisen. 

    Med høye energipriser, er Russlands eksportinntekter fortsatt store: landets driftsbalanseoverskudd anslås å nå 265 milliarder dollar i år, det nest høyeste i verden etter Kina. 

    Målet med pristaket

    I teorien vil pristaket oppnå flere mål; Russisk olje vil fortsette å strømme og forhindre global forsyningskrise samtidig som kjøpere vil betale mindre og dermed dempe det globale energisjokket. 

    Ikke-allierte land, inkludert Kina og India, vil ha insentiv til å bruke ordningen forutsatt en lavere pris enn de omtrent 63-73 dollar pr. fat de betaler nå. 

    Russland vil samtidig ha insentiver til å fortsette å pumpe olje, fordi prisen vil overstige produksjonskostnadene, men de vil tjene langt mindre inntekter. 

    Klarer Vesten å gjenvinne posisjon?

    The Economist skriver at planen har to svakheter; den ene er at Russland vil nekte å delta, og heller foretrekke å eksportere oljen gjennom nettverk av ikke-vestlige handelsmenn, skip og finansmenn for å holde prisen oppe. 

    Den andre ulempen er at G7-landene bare står for 45 prosent av verdens bnp, ned fra 70 prosent for tre tiår siden. Store land som Kina, India og Indonesia ønsker således ikke å være bundet av vestlig utenrikspolitikk, sanksjoner og embargoer. 

    Ifølge The Economist kan utfallet resultere i at Russlands inntekter kan falle, men kanskje ikke nok til å svekke krigsmaskinen alvorlig.