I mai 2020 sa sjeføkonom Nouriel Roubini i en podcast med Odd Lots at en økonomisk innhenting vil bli tatt over av en periode med høy inflasjon som følge av overraskelser i verdikjeden og aggressiv pengestøtte fra myndighetene.
Det er blitt realitet.
Nå har Roubini – som også går under kallenavnet Dr. Doom – gjestet podcasten på ny og spår mørke utsikter for verdensøkonomien.
– Smerten som har oppstått som følge av rentehevingene vil bli for mye for sentralbankene. De vil måtte gi opp pengepolitikken lenge før inflasjonen er slått, sier Roubini, ifølge Bloomberg.
Han peker på at aksjemarkedene har falt over 20 prosent fra toppen, at boligmarkedet i USA kjølner og at kredittmarkedet faller.
– Dette er bare begynnelsen på smerten. Bare vent til det er ekte smerte, sier Roubini.
Han mener at en stor finansiell institusjon vil krakke globalt. Ikke nødvendigvis i USA, men internasjonalt.
– Vi kan få en ny Lehman-effekt og da må Fed gi opp. Da har du alvorlig resesjon og et finansielt marked i sjokk. De kommer garantert til å måtte gi opp.
Kombinasjon av det verste
Resultatet vil ifølge Roubini bli en periode som kombinerer det verste fra 70-tallet og den globale finanskrisen i 2008.
Han peker på de «vanlige» grunnene som krigen i Ukraina, pandemien, forstyrrelser i den kinesiske økonomien, men også større aspekter som deglobalisering, friend-shoring – at USA vil jobbe for å være mindre avhengig av andre land – aldrende innbyggere, grenser på immigrering, cyberkrigføring, populistisk politikk, sterkere fagforeninger, nye pandemier og klimaforandringer.
– Får finanskrise
Dr. Doom retter oppmerksomheten mot Storbritannia og mener hendelsene som har skjedd der kan spre seg til andre deler av verden.
– Jeg tror ikke på sentralbankene som sier at de vil kjempe mot inflasjonen til enhver pris. De er irrasjonelle og tror at det enten står mellom en myk eller hard landing, to kvartaler med negativ vekst og så tilbake til vekst. Det kommer ikke til å skje. Det kommer til å bli en skitten, ny finanskrise.
Roubini mener det kan bli verre enn på 70-tallet fordi mange utviklingsland har høy gjeld. Hverken myndigheter eller selskaper vil kunne betale tilbake gjelden når rentene stiger.
