<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Gigantinvestering sikrer industri og CO2-kutt i Moss

Normalt investeres det i leiligheter ved fjordkanten i og rundt Oslo. Moss er unntaket når Rockwool innvier en ny smelteovn til 450 millioner kroner.

    Publisert 11. jan. 2021 kl. 15.25
    Oppdatert 31. aug. 2023 klokken 13.07
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 943 ord
    ENERGIKREVENDE: Fabrikksjef Erik Ølstad inspiserer ferdige steinullplater som triller ut på samlebåndet. Produksjonen krever at stein varmes opp til 1.500 grader. Nå overtar elektrisitet for koks som energikilde. Foto: Gard Setsaas

    MOSS: Det er et tradisjonelt syn som etterhvert er blitt mer og mer fortrengt langs Oslofjorden: Uskjønne fabrikker, høye piper, kraner og containere. Men i den gamle industribyen Moss har man ikke tenkt å gi opp helt ennå. 

    Selv om eksklusive leilighetsprosjekter popper opp på den andre siden av Kanalen og en ny jernbanelinje vil kutte reisetiden til Oslo til bare en halvtime, investerer isolasjonsprodusenten Rockwool 450 millioner kroner i en ny smelteovn som skal sikre driften i Moss i lang tid.

    INN OG UT MED SKIP: Nærheten til havnen gir et stort konkurransefortrinn for Rockwool og norgessjef Morten Andersen. Foto: Gard Setsaas

    – Det er verdens største elektriske smelteovn for steinullproduksjon, en prototyp. Med den nye teknologien reduserer vi CO2-utslippet med 80 prosent. I tillegg kan vi bruke eget avfall om igjen, slik at vi reduserer avfallsmengden fra produksjonen med 99 prosent, sier Morten Andersen, adm. direktør i Rockwool Norge.

    Solid utslippskutt

    Selv om isolasjonen fra Rockwool kan gi betydelige energibesparelser i bygg, er produksjonen av den et energisluk. Bulkskip fullastet med spansk koks har jevnlig ankret opp ved Moss havn for å holde temperaturen i steinsmelteovnen oppe i de nødvendige 1.500 gradene som kreves for å skape mattene av luft og steinfiber. 

    FJORDNÆRT: Det har vært produsert isolasjon her siden 1948. Foto: Fredrik Warbo

    Nå er det hasta la vista til koksen, og dermed forsvinner 15 prosent av det samlede CO2-utslippet i Moss kommune. Det tilsvarer utslipp fra 25.000 biler.

    – Å isolere riktig og få ned energiforbruket i boliger har vært i fokus i mange år. I Norge har vi vært langt fremme og spart det vi kan i bygningene. Nå flytter fokuset seg til å få ned energiforbruket i produksjonen av bygningsmaterialer, sier Andersen.

    Rockwool International

     
    • Grunnlagt som I/S H.J. Henriksen og V. Kähler i 1909. Produserer bygge- og isolasjonsmaterialer av steinull.
    • Børsnotert i København. Har cirka 11.600 ansatte.
    • Omsatte for 3,09 milliarder euro i 2021, med et resultat på 303 millioner euro.
    • Fabrikken i Moss ble etablert av Elkem i 1948, men overtatt av Rockwool i 1997. Det jobber 130 personer ved anlegget. I tillegg har Rockwool en fabrikk i Trondheim og administrasjon i Oslo.

    Nær 50 prosent til eksport

    At statlige Enova ville bidra med det som ble deres største enkelttilsagn i 2018 – 101,5 millioner kroner – var dessuten avgjørende for å ta beslutningen om den nye ovnen, ifølge Rockwool.

    – Er det dyrere eller billigere for dere å produsere med strøm?

    – Vi har akkurat startet den opp, så ovnen er ikke 100 prosent i drift ennå, men det er en stor effektiviseringsgevinst – vi antar 10 prosent, sier fabrikksjef Erik Ølstad.

    450 MILLIONER: Den nye ovnen er verdens første i sitt slag. Foto: Fredrik Warbo

    – Det er også regnet inn et betydelig økt salg ved at vi får et mye bedre miljøargument. Vi ser det særlig i offentlige bygg, hvor fotavtrykket betyr mye mer. Sverige ligger litt etter der, men trenden er den samme, sier Andersen.

    Rockwool er et dansk konsern, men fabrikken i Moss produserer både for det norske og svenske markedet. 

    Nær halvparten blir eksportert, og mye av det går sjøveien. Det gjør også steinen som skal inn i produksjonen. Dermed er det et stor fordel å ligge ved Oslofjorden.

    – Det kommer til å gå mye strøm. Fastpris eller spot?

    – Vi hedger noe, men maks tre måneder av gangen, sier Ølstad.

    Slike prosjekter trenger vi mange flere av i fremtiden
    Sveinung Rotevatn (V), miljø- og klimaminister

    – Kommer dere til å øke produksjonen i perioder med lav strømpris?

    – Nei, vi kjører 24/7. Når vi setter i gang ovnen, putrer den og går i fire–fem år før isolasjonen innvendig er brukt opp og den må rives innvendig. Det tar et par måneder og koster 8–10 millioner, forklarer Ølstad.

    Statlig skamros

    Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er full av lovord om investeringen.

    – Mot 2050 skal utslippene gå ned mot null. Den nye smelteovnen til Rockwool er et stjerneeksempel på et prosjekt som bidrar til å nå den typen klimamål. Dette prosjektet er et aldri så lite kinderegg, som både reduserer klimagassutslippene fra steinullproduksjonen, reduserer opptil 99 prosent av avfallet og gjør fabrikken i stand til å resirkulere steinull fra byggeplasser, som bidrar til sirkulær økonomi, sa han under en digital pressekonferanse.

    FORNØYD: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: NTB

    – Jeg vil rose Rockwool for at dere viser vei for resten av industrien i dette nyskapende og viktige prosjektet. Slike prosjekter trenger vi mange flere av i fremtiden, fortsatte han.

    Kassert steinull har vanligvis gått til deponi, men med den nye teknologien kan Rockwool resirkulere avfallet til 100 prosent fullverdig, ny steinull.

    – Vi har betydelig overkapasitet, så vi kan ta mange tusen tonn til resirkulering, sier Andersen, som understreker at materialene må være «rene».

    – Det må være fritt for gips og mye annet. Vi skal produsere steinull, ikke være et avfallsselskap.

    Akkurat i tide

    Fabrikken i Moss produserer rundt 60.000 tonn i året. Det legges ikke opp til økt produksjon med den elektriske ovnen.

    – Vi kunne sikkert ventet fem år til med investeringen, men ønsket å være en driver i markedet, sier Andersen.

    – Rockwool er et børsnotert konsern. Er det den nye EU-taksonomien for bærekraftig finans som har drevet frem dette?

    – Den var ikke utarbeidet da vi besluttet dette. Men det er jo en megatrend, og hele rammeverket påvirker oss mer og mer, sier Hans Joachim Motzfeldt, som er samfunns- og myndighetskontakt i Rockwool Norge.

    – Bra timing, altså?

    – Ja. Konsernet jobber også tett på EU og Brussel og rigger butikken med hensyn til det. Presset på å produsere miljøriktig blir større.