University of Strathclyde

Norsk koloni iSkottlandI Skottlands største by, Glasgow, ligger University of Strathclyde med alt det har å by på. Her finnes en av Storbritannias største og mest anerkjente business-skoler, men universitetet kan by på mer enn finansfag.Administrerende direktør i Siviløkonomene, Jon H. Stordrange, fullførte det 12 måneder lange MBA-programmet ved Strathclyde Business School i 1989. I kombinasjon med tidligere utdannelse ga det ham tittelen siviløkonom. Stordrange hadde med seg kone og nyfødt datter til Skottland og synes den tette og gode kontakten mellom administrasjon, forelesere og studenter var positiv for det arbeidskrevende oppholdet.- Flere bekjente hadde studert ved Strathclyde og anbefalte skolen. Dessuten var det ganske rimelig å bo i Glasgow sammenlignet med Sør-England, Sveits, Frankrike eller USA, forteller han.Morten Fredrik Kaspersen er siviløkonom og jobber i Adecco. Han studerte markedsføring og finans ved Strathclyde i 1999-2000 og hadde hørt mye om skolen mens han studerte økonomi og administrasjon ved Høyskolen i Vestfold (HiVe). HiVe hadde et samarbeid med universitetet, og siden Kaspersen hadde tenkt seg til utlandet for å studere ble det naturlig å reise til Skottland.- HiVe tok seg av søknadsprosessen. Man måtte ha en god laud for å bli vurdert, og ti elever fikk til slutt reise over, forteller Kaspersen.Den gamle industriarbeiderbyen Glasgow er i dag en by hvor kultur, design og arkitektur spiller en stor rolle. Vennligsinnede skotter, lave ølpriser og nærheten til fedrelandet har også vært medvirkende faktorer til at byen og universitetet lenge har vært populære blant nordmenn.Christian Lorck er administrerende direktør i Falck Norge og studerte metallurgi ved Strathclyde sent på 1960-tallet, etter å ha fullført realskolen hjemme. Universitetet og miljøet rundt hadde fått gode referanser, og dette var med på å avgjøre hans beslutning om studiested.- Jeg valgte skolen fordi det nettopp var bygget et stort bygg for fakultetet med forelesningssaler, laboratorier og det nyeste av moderne utstyr som viste satsning på fagfeltet og samarbeid med British Steel Corp., sier han.Lorck hadde 140 andre norske å forholde seg til da han var der, og antallet har holdt seg relativt stabilt frem til i dag. Legger man til studenter fra over 90 andre land, er det ikke vanskelig å forstå at oppholdet kan utarte seg til en livlig opplevelse. Med tøffe studier i tillegg var de tette båndene til andre nordmenn uunnværlige for Lorck.- Studiet var intensivt og 100 prosent basert på egne notater fra forelesningene. Selv hadde jeg en dramatisk start: Etter første kjemiforelesning, som var en maratonforestilling i et kjempeauditorium, kom jeg ut med kun fire halvskrevne setninger og forsto at jeg allerede lå langt etter i pensum. Miljøet blant nordmennene var et sterkt bidrag til å tåle mye arbeid for å komme gjennom eksamenene.Kaspersen fant studieopplegget veldig ulikt det han var vant til fra tidligere.- Det var blant annet mye mer obligatorisk. Forelesningene var ikke obligatoriske, men vi hadde veldig mange gruppeoppgaver og tutorials. Dette var gruppetimer hvor man skulle forberede seg, og deretter ble det gjennomgang i timen. I finans kunne det være oppgaver som skulle løses og presenteres, mens i markedsføring hadde vi presentasjoner.Glasgow har et godt kollektivsystem, så det er mulig å bo på ulike kanter av byen og allikevel komme enkelt frem til campusområdet. Skolen er behjelpelig med å finne bosted på campus, men flere benytter seg av det private markedet. Lorck bodde sammen med norske studenter i kalde og enkle leiligheter i gamle bygårder, men satte stor pris på det tette miljøet dette skapte.- Jeg har fortsatt jevnlig kontakt med et tyvetalls studievenner. I tillegg har vi arrangert juleball for gamle studenter fra Strathclyde uten avbrudd sien 1969, altså i snart 36 år!Kaspersen bodde i en campusleilighet sammen med flere andre.- Jeg bodde sammen med blant annet en franskmann, en spanjol og en fra Irland. Jeg synes dette var en stor fordel, for man traff jo de andre norske i forelesninger og en god del på fritiden ellers.Utgifter til bolig, mat, uteliv og reiser er noe lavere i Glasgow enn her hjemme, men skolepengene gjør sitt til at oppholdet blir dyrt. Siden Norge står utenfor EU, må nordmenn fortsatt ut med skyhøye skolepenger for studier i Storbritannia.- Nordmenn betalte fra 90.000 kroner årlig, mens svensker betalte nesten ingenting, forklarer Kaspersen, som hadde oppsparte midler å tære på under studiene.Universitetet anbefaler ikke at man tar deltidsarbeid mens man studerer, da dette ofte er arbeidskrevende og dårlig betalt. Stordrange klarte seg økonomisk ved at han fikk halv lønn av daværende arbeidsgiver, samt litt lån og stipend fra Lånekassen.- I tillegg hadde min ektefelle mammapermisjon og dermed lønn fra sin arbeidsgiver mesteparten av tiden, sier han.Lorck løste situasjonen med stipend fra Lånekassen, sommerjobb og noe hjelp hjemmefra.- Allikevel var det ytterst få som tok seg råd til å ha bil eller telefon. Vi hadde imidlertid en del sosialt budsjett som gikk med på fredags- og lørdagskveldene, kommenterer han.Kaspersen reiste litt rundt i Skottland og England på fritiden, blant annet til Edinburgh, Liverpool og London. Det ble også tid til golfspill og et aktivt café- og uteliv. Storslått natur en kort togtur fra Glasgow kan friste friluftsliventusiastene, men man bør være forberedt på ekte Bergensvær med en trist vinter og mye regn.- Det er egentlig et litt tøft klima. Det er fuktig og kan komme ned i 10-15 kuldegrader om vinteren, sier Lorck.Kaspersen reiste hjem til Norge og fortsatte studiene i to år etter Skottlandsoppholdet. Selv fikk han mye positivt ut av året i Glasgow.- Spesielt en forbedret stå på-holdning og arbeidsmoral. Gjennom at det ble satt større krav hele veien fikk jeg også en bedre struktur på arbeidsformen. I Norge er det mer frihet under eget ansvar, hvilket betyr at det er viktig at man har de riktige holdningene i bunnen.Stordrange tror hans MBA-grad fra Strathclyde hadde stor betydning for endel av jobbtilbudene han fikk de første årene etter eksamen.- Faglig bidro undervisningsformen til at man så klare og tette sammenhenger mellom de ulike økonomisk-administrative fagområder. MBA-programmet til Strathclyde har lenge vært med på listene over de 100 beste i verden, og mange nordmenn har etter hvert fått sine eksamener fra dette universitetet. Det skulle derfor være godt kjent blant norske arbeidsgivere, avslutter han.Praktisk informasjonSkole: University of Strathclyde.Beliggenhet: Glasgow, Skottland.Utdannelse: University of Strathclyde tilbyr flere ulike retninger, blant annet innenfor jus, økonomi, ingeniørfag, naturfag, hotellfag, journalistikk og pedagogiske fag. Universitetet har også eget MBA-program.Antall studenter: Totalt går det 15.000 studenter ved Strathclyde, 11.000 på bachelor-nivå og 4.000 på master-doktorgradsnivå.Antall nordmenn: Skolen opplyser at det er rundt 90 norske studenter der i år.Opptakskrav: Søkere på master-doktorgradsnivå må ha kompetanse på bachelor-nivå, samt gode GRE- og TOEFL-resultater for å komme inn. Anbefalingsbrev er også nødvendig for å bli vurdert. MBA-studiet krever at man er 24 år eller eldre og har minst tre års arbeidserfaring samt en bachelorgrad eller tilsvarende fra før. I tillegg må man ha tatt TOEFL eller IELTS samt GMAT-testen. Gode referanser fra både arbeidsgiver og en tidligere professor/foreleser er nødvendig. Bachelor-studier krever fullført videregående utdannelse, normalt med gjennomsnittskarakter på 4 eller bedre. Noen studieretninger krever spesielle fagkombinasjoner.Søknadsfrist: Master og MBA-studier har ifølge skolen ingen fast søknadsfrist, men man bør være ute i god tid før studiestart i september. Søknadsfristen på bachelor-nivå går gjennom UCAS (Universities and Colleges Associations Service) og er satt til 15. januar det året studiet starter.Studieår: Året er delt inn i to semestre, høstsemester fra september til januar og vårsemester fra januar til juni. MBA-studiet har fem moduler fordelt på de 12 månedene studiet varer.Skolepenger: Studier på master-doktorgradsnivå koster mellom 8.000 og 17.000 pund årlig, hvor MBA-programmet er dyrest. Bachelorstudier koster mellom 8.000 og 10.000 pund årlig. Dette tilsvarer mellom 90.000 og 190.000 kroner årlig avhengig av hvilket studium man tar. Alle priser er for studenter fra land utenfor EU.Anslåtte bo- og levekostnader: Skolen anslår gjennomsnittlige bo- og levekostnader til mellom 6.000 og 8.000 pund årlig. Dette tilsvarer mellom 70.000 og 90.000 kroner.Støtte fra Lånekassen: Lånekassen gir støtte til både bachelor- og mastergradstudier ved skolen, innenfor flere av universitetets studieretninger. Maksimal støtte for kommende år er 194.000 kroner. Eventuelt tilleggsstipend kommer på toppen av dette.Nyttige hjemmesider: Universitetets hjemmeside: http://www.strath.ac.uk Strathclyde Business School: http://www.strath.ac.uk/business MBA-programmets hjemmeside: http://www.sgbs.strath.ac.uk/mba UCAS' hjemmeside: http://www.ucas.com Lånekassens hjemmeside: http://www.lanekassen.no