Statistisk sentralbyrås forskere regner med at utviklingen i lønnsveksten vil få mye å si for konsekvensene av redusert arbeidstid, går det frem av en melding. Som et resultat av økt etterspørsel etter antall arbeidstakere, viser beregningen at timelønnsveksten blir presset mer opp enn om arbeidstiden ikke ble redusert.Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I "Arbeid og fritid - prioriteringer i det 21. århundre" ser Roger Bjørnstad, Roger Hammersland og Inger Holm på økonomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid.Videre går det frem at en innføring av firedagers arbeidsuke, vil kunne medføre en reduksjon i den årlige verdiskapningen i Fastlands-Norge fram mot 2050, i forhold til om man ikke reduserer normalarbeidstiden. Målt i faste 2004-priser vil det norske samfunnet tape inntekter for knapt 200 milliarder kroner i 2050, og det private forbruket vil gå ned nesten like mye.Fallet i verdiskapning kan bli større dersom arbeidstidsforkortelsen ikke samtidig gjennomføres med finanspolitiske innstramninger. Årsaken til dette er at presset i arbeidsmarkedet og lønnskostnadsveksten da vil øke enda mer og bidra til større avskalling av norsk næringsliv, ifølge SSB.
