<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lønner det seg å ta en master?

Her får du søndagens karrieretips.

Publisert 7. juni 2009
Oppdatert 15. des. 2013
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 1 ord
+ mer
lead
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

En BI-undersøkelse viser at startlønnen for nyutdannede masterstudenter i snitt ligger på 367.000 kroner, mens de med bachelor får 330.000. Ingen stor forskjell, med andre ord. Når i tillegg bachelorstudentene har to års forsprang i arbeidslivet og enmaster på BI koster godt over 100.000 kroner, kan det virke som om man kommer dårligere ut med en høyere grad, i alle fall når man bare ser på det økonomiske aspektet.Ifølge informasjonssjef Nordan Helland ved BI vil man med en master starte på et mer avansert nivå innad i bedriften. Dermed er også lønnskurven brattere.- I en rekke jobber er bachelor nok, deretter kan man skaffe seg erfaring og kanskje søke seg til en master etter hvert, sier BI- rektorTom Colbjørnsen til Finansavisens investorbilag, som ble publisert torsdag.- I stillinger som er analytisk krevende kan det derimot være viktig å ta en master med en gang, fortsetter rektoren.Administrerende direktør Arne Gunnar Dokken i Delphi Consulting mener arbeidssøkere med master i utgangspunktet har en bedre plattform, men at det er vanskelig å sette en eksakt prislapp.- For de som er på vei ut i arbeidslivet, er det vanskelig å ikke si at det er en fordel. Noe annet er det derimot for godt voksne som ønsker etterutdanning. Her er det større grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor mye det har å si karrieremessig, sier han.