- Du trenger ikke spisse albuer

Må man ha «spisse albuer» for å komme seg opp og frem? Dette er det mange som spør meg om. Mitt klare svar er nei og jeg skal kort prøve å forklare hvorfor jeg mener det.Begrepets opprinnelse finner jeg ikke, men Synonymordboken på nett beskriver «spisse albuer» med blant annet disse nøkkelordene: aggressiv, anmassende, brautende, dristig, frekk, indiskré, inkvisitorisk, innpåsliten, påtrengende, taktløs, uanstendig.Personlig er jeg ikke veldig glad i dette begrepet - selv om det brukes hyppig og de fleste intuitivt tillegger det samme innholdet - er det stigmatiserende for ett kjønn, når man snakker om kvinner. Jeg har aldri hørt om en mann som har spisse albuer? Har du? I beste fall har han «baller» og det er jo positivt, da er han jo «mann»?Uansett, har man «spisse albuer», da bruker man i prinsippet ufine metoder, tar snarveier, bruker hersketeknikker og etterlater seg en haug med skadeskutte kolleger som har følt «den spisse albuen». Ledere som skjeller ut kolleger i nærvær av andre, som ikke holder det man lover og opererer med skjult agenda. Kolleger som er illojale, som ljuger og tar credit for andres arbeid og systematisk motarbeider sine ledere og kolleger er andre.Begrepet blir også hyppig brukt når man inntar en «offerrolle». De fleste klarer å støtte en venn eller kollega som «mislykkes» eller sliter profesjonelt i perioder. De færreste klarer å stå ved siden av de som virkelig tar av karrieremessig, og da er det lett å hengi seg til uttalelser som: «ja, ja - jeg hadde ikke nok spisse albuer jeg til å få den rollen…».Vanskeligere å ha «spisse albuer» i 2013Finnes det slike folk i næringslivet? Ja, så absolutt. «Spisse albuer» er ikke forbeholdt en spesiell arbeidsgruppe, vi møter de i alle yrker, nivåer og miljøer. Men at det er et kriteria for å lykkes i 2013, nei det tror jeg ikke. Jeg tror faktisk det har blitt enda vanskeligere for folk med «spisse albuer» å lykkes nå. Med sosial teknologi er det meste transparent i dag, og har du en ufin stil eller utsettes for en ufin stil, så blir det fort avslørt, begge veier.Dog, det er forskjell på å lære seg og å forstå dynamikken i næringslivet, til å misbruke roller og maktposisjoner. Som leder må man ta mange upopulære beslutninger, som å si opp folk. Man må være profesjonell og ikke uttale seg om personsaker selv om personen det gjelder går til media eller sprer sin del av historien til andre. Da kan man som leder bli satt i en situasjon hvor man tillegges «spisse albuer» urettmessig, og det kan være tøft første gangen, selv om det er endel av stillingsinstruksen. Andre ganger kan det være helt rettmessig, og ukulturer i selskaper/miljøer kommer frem og blir endret som en konsekvens av åpenheten.Ikke ha, men håndtere «spisse albuer» og «baller»For å komme seg opp og frem bør man ikke ha «spisse albuer», man må lære seg å håndtere «spisse albuer» og «baller».Dette tar tid, og vi lærer svært lite om dette på skolen. Det tar mange års praktisk erfaring å utvikle denne evnen, å «kjenne lusa på gangen» og det må du hvis du skal opp og frem. Det er evnen til å håndtere slike situasjoner og relasjoner som er det vanskeligste, men også det mest utviklende i arbeidslivet syntes jeg, både som leder og som menneske.Så hvordan komme seg opp og frem?Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man kommer seg opp og frem, men det er noen ingredienser som pleier å gi resultater: Hardt arbeid, evnen til å stå i- og å lære av tøffe situasjoner uten å ta «offerrollen», levere resultater over tid, å ta risiko og å rekke opp hånda når muligheter byr seg.Har du i tillegg et reflektert verdisett i bunn som navigerer deg i situasjoner du kan og ikke kan forutse, så tror jeg du er godt skodd! Og ikke minst, det aller aller viktigste: Du kan ikke gjøre alle til lags, det vil alltid være noe eller noen som ikke har sansen for deg eller din stil, sånn er det bare.Livet er ikke rettferdig og alle ansettelser er subjektive, så å bruke negativ energi på noe du er uenig i, som du ikke kan endre, eller som du opplever er urettferdig - lær av det og gå videre, enten der du er eller ut av selskapet. Igjen, som jeg har nevnt flere ganger i denne bloggen, å smake på å bli når man som mest lyst har til å gå, det er en erfaring jeg anbefaler alle, den kan åpne dører du i utgangspunktet ikke engang hadde tenkt å banke på.Å se til idretten er et godt tips, og jeg skulle ønske vi hadde en like sterk kultur for å fremme dyktige talenter i næringslivet som i idretten. Det har vi ikke ennå. De egenskapene toppidrettsøvere har, gjelder også for folk som vil opp og frem i politikk og næringsliv. En sterk psyke, utallige arbeidstimer, utholdenhet, å tåle nederlag på nederlag, synlighet og å gjøre rom for indiviualitet.«What comes around goes around…» Det betyr ikke at det faktisk er mange som kommer seg opp og frem på en ufin måte. Det er det jo, og det vil det alltid være, men det er helt kjønns-uavhengig tror jeg. Trøsten er at når man kommer på et visst nivå - blir det ikke så lett å «bullshite» og jeg tror de fleste blir avslørt på et eller annet tidspunkt hvis man ikke er genuin og ikke vil andre vel. Noen ganger tar dette tid, men jeg er nok en svoren tilhenger av «What comes around goes around».Anita Krohn Traaseth - Sjef i HP NorgeLes mer på Anitas blogg Tinteguri FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK