Tre år på rad har de 80 folkehøyskolene satt nye elevrekorder. Nylig avsluttet 7.700 elever folkehøyskoleåret sitt. Ifølge sosiologiprofessor Marit Haldar ved OsloMet skyldes det høye tallet skole- og eksamenspress.– Det å skulle måles og vurderes i det meste, har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer. Slik oppmerksomhet kan skape stress. PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, mener Haldar.Professoren tror det er den karakterløse delen av folkehøyskolen som gjør det så attraktivt.– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøyskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.I dag går det 20 prosent flere elever på folkehøyskoler enn det gjorde for ti år siden. I et årskull utgjør elever på folkehøyskoler 11 prosent, noe som er omtrent like mange som i Forsvarets førstegangstjeneste.(©NTB)