– Min første refleksjon er at her har Nav tolket reglene slik de mener de bør være, og ikke slik de er, sier Anette Fjeld. Hun er partner og leder for Deloittes avdeling for skatte- og avgiftsprosedyre, og viser til en fersk Høyesterettsdom.
Den slår fast at at Nav har krevd over 355.000 kroner for mye i trygdeavgift for 2012 av en mann på jobbopphold i Malaysia, ved å benytte høy sats for trygdedavgift i stedet for lav. Anette Fjeld har ført mannens sak for lagmansretten og Høyesterett.
Mannen er på ingen måte alene.
– Staten har opplyst om at det er 541 saker der nordmenn har jobbet i Malaysia i perioden 2012 til 2018. Mange av disse kan ha blitt rammet av den praksisen som ifølge Høyesterett er feilaktig, sier Fjeld.
Det kan bety at nordmennene til sammen kan ha betalt over hundre millioner kroner for mye i trygdeavgift.
At summen blir høy henger sammen med at nordmenn som er sendt på oppdrag i Malaysia normalt har høye lønninger, og at arbeidskontraktene deres som oftest går over flere år.
Men dommen betyr ikke at alle som har jobbet i Malaysia siden 2011 har betalt for høy trygteavgift.
– Anslaget på 541 saker inkluderer personer som etter Høyesteretts dom er ilagt korrekt høy avgift, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.
– Det er ikke avklart hvor mange som er i samme situasjon som saken for Høyesterett.
Striden om størrelsen på avgiften for frivillig medlemskap i folketrygden for nordmenn på jobb i Malaysia oppsto da avgiftsforskriften i januar 2011 fikk en ny fotnote.
De som mener at de har betalt for høy avgift bør kontakte Nav og kreve avgiften tilbakebetaltAnette Fjeld, Deloitte
Tilbakebetaling
Flere norske bedrifter har eller har hatt ansatte i Malaysia; Aker BP, DNV GL og Wilhelmsen er blant de som nevnes på Utenriksdepartementets hjemmesider.
– Vi i Deloitte har to tilsvarende saker som er stanset i lagmannsrettene. De venter på denne avklaringen, sier Fjeld.
– I tillegg har vi flere saker som ennå ikke har nådd domstolene.
– Hvilke konsekvenser kan denne dommen få?
– Jeg mener at Nav nå, på selvstendig grunnlag, må gjennomgå tidligere saker og vurdere hvorvidt de som er rammet av denne praksisen har rett på tilbakebetaling.
– Vi tenker også at de som mener at de har betalt for høy avgift bør kontakte Nav og kreve avgiften tilbakebetalt.
– Dessuten må selvfølgelig praksisen endres slik at den er i tråd med Høyesterettsdommen.
Høy eller lav avgift?
Saken i Høyesterett er knyttet til en nordmann på jobb i Malaysia. Han fikk et krav om å betale 23,6 prosent av bruttoinntekten han i 2012 hadde opptjent i Malaysia i trygdeavgift.
Medlemskap i folketrygden
Alle som bor og jobber i Norge har et pliktig medlemskap i folketrygden.
Idet en nordmann starter i en jobb i utlandet, opphører som hovedregel medlemskapet i folketrygden. Det er imidlertid mulig å fortsette å være medlem gjennom et frivillig medlemskap, etter søknad til Nav.
Hvor høy trygdeavgiften er for frivillige medlemmer avgjøres blant annet av:
Arbeidstageren selv mente at satsen, for delvis medlemskap i folketrygden, skulle være på 6,9 prosent, i tillegg til 3,1 prosent over skatteseddelen. For 2012 dreide det seg om en trygdeavgift på 616.786 kroner med høy trygdesats.
Det er 355.446 kroner mer enn mannen mente var riktig.
Arbeidstageren fikk medhold både i Trygderetten og i lagmannsretten. Avgjørelsen i Trygderetten brøt imidlertid med tidligere avgjørelser og Navs praksis om at alle med arbeidsopphold i Malaysia blir ilagt høy trygdeavgift.
Stridens kjerne har vært hvorvidt mannen har vært skattepliktig til Norge.
I forskriften om avgiftssatser i folketrygden heter det at medlemmer som ikke er skattepliktige til Norge skal ha en høy avgiftssats, men i en fotnote knyttet til dette heter det: «Omfatter også personer som ikke skattelignes i Norge etter bestemmelse i en skatteavtale».
Skattepliktig?
Navs påstand har vært at mannen ikke er skattepliktig til Norge idet Malaysia gjennom skatteavtalen har enerett til å skattlegge mannens utenlandsinntekt. Skatteavtalen mellom Norge og Malaysia er den eneste av sitt slag – en ren unntaksavtale uten progresjonsforbehold.
Skatteavtaler
Mannen selv har hevdet at han er skattepliktig til Norge etter skatteloven, uavhengig av om han faktisk betaler skatt i Norge eller ikke. Nå har han fått støtte av Høyesterett: «Trygderegelene har ingen egen definisjon av begrepet "skattepliktig". Ved tolkningen av et skatterettslig uttrykk er det da nærliggende å se hen til skatteloven som den helt sentrale loven på skatterettens område», heter det i dommen.
«Gjeldende praksis»
Nav Internasjonalt, som avgjør i trygdespørsmål, har i en årrekke ilagt alle som jobber i Malaysia høy trygdesats, og dette blir referert til som «gjeldende praksis».
Begrunnelsen for å ilegge høy trygdeavgift har vært at Norge hverken får skatteinntekter eller arbeidsgiveravgift knyttet til mannens arbeidsinntekt. «Dette er ikke et skattespørsmål, men et spørsmål om hvor mye et slikt medlemskap koster», heter det i Navs argumentasjon for trygderetten.
Imidlertid påberopte mannen seg ettårsregelen (skatteloven §2-1 (10)), slik veldig mange nordmenn som jobber ute gjør.
Ettårsregelen – Skatteloven §2-1 (10)
Underpris
Nav har imidlertid vært av den oppfatning av det ikke er mulig i trygderettslig forstand. «Den trygdedekning som (mannen og familien) i så tilfelle ville fått til betydelig underpris, må subsidieres av personer som skatter til Norge», het det fra Nav Klageinstans under behandlingen for lagmannsretten.
Mannens advokat har argumentert med at personer som for eksempel jobber i Indonesia, som har en unntaksavtale med progresjonsforbehold, heller ikke betaler skatt til Norge hvis de ikke også har inntekt i Norge, men likevel har lav trygdeavgift hvis de påberoper seg skatteavtalen.
I dommen slår Høyesterett fast at skatteyter har rett til å velge å se bort fra en skatteavtale og påberope seg ettårsregelen.
«Borgere som står overfor valgmuligheter med forskjellige skattemessige eller avgiftsmessige konsekvenser, har ikke plikt til å velge det alternativet som gir høyest skatt eller avgift», heter det.
Ordlyden avgjør
Høyesterett slår også ned på statens argumentasjon om at at mannen bør betale høy avgift for å motvirke underfinansiering av folketrygden.
«Det er begrenset hvor mye vekt som kan legges på slike formålsbetraktninger når ordlyden i forskriften peker i en annen retning», heter det i dommen.
I en kommentar til dommen, sier Yngve Åsholt i Nav:
– Høyesterett er enig med Nav i at lav trygdeavgift for frivillige medlemmer som ikke skatter til Norge gir en underfinansiering av folketrygdens utgifter, og at det tilsier at avgiften bør være høy. Høyesterett har likevel kommet til at forskriften slik den lød i 2012 ikke ga tilstrekkelig grunnlag for høy avgift.
– Det har vært usikkerhet rundt dette spørsmålet siden avgiftsforskriften ble endret i 2011, hvordan kunne det gå så lang tid før en avklaring?
– Trygderetten har hatt samme syn som Nav frem til 2017, og arbeidsgiverne har ikke anket. Da Trygderetten fravek egen praksis, sørget Nav for å få domstolenes vurdering, slik regelverket legger opp til.
.t5dd38ab1.m2400.xfC7bzYCKYOaw.jpg)
