Artikkel av: Advokatfullmektig Malin Rapp Færder iBing Hodneland advokatselskap DA.
Så langt i år har det vært mye omtale av endringene i kringkastingsloven, som gir norske myndigheter videre adgang til å stanse reklame for ulovlige utenlandske pengespill.
Mindre oppmerksomhet har det vært rundt forslaget til ny lov om pengespill, som er ute på høring fram til 29. september. Ved ikrafttredelse vil denne loven erstatte totalisatorloven, pengespilloven og lotteriloven.
I likhet med endringene i kringkastingsloven, er den nye loven ment å beskytte enerettsmodellen vi har for pengespill, og å øke beskyttelsen av forbrukere og spillavhengige i Norge.
I lovforslaget og tilhørende høringsnotat har Kulturdepartementet blant annet behandlet reglene knyttet til markedsføring av pengespill, innføring av overtredelsesgebyr, og DNS-varsling. Departementet foretar også i høringsnotatet en vurdering av gråsonespill (dataspill uten direkte gambling) – et områdesom kan vise seg å bli mer aktuelt i fremtiden.
Tillatelseskravet og forbudt markedsføring
Utgangspunktet i norsk rett er at det er forbudt å tilby pengespill som er rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Enerettsmodellen, som kun gir Norsk Tipping og Rikstoto (og noen få andre mindre aktører) rett til å tilby pengespill i Norge, videreføres i den nye loven. Selv for de tillatte spilltilbyderne gjelder det særskilte regler for markedsføring, for å sikre en trygg og ansvarlig spillpolitikk.
I likhet med at pengespill uten tillatelse i Norge er forbudt, er også markedsføringen av disse ulovlig. Dette forbudet tydeliggjøres i forslag til ny lov om pengespill, og knyttes av Kulturdepartementet opp mot endringene i kringkastingsloven som trer i kraft 1. januar 2021.
I Lotteri- og stiftelsestilsynets årsrapport for 2018 kom det frem at tre av fire nordmenn er lei av pengespillreklame. I tillegg kunne en undersøkelse utført for Lotteritilsynet fra 2019 vise at 6 av 10 nordmenn enten ikke vet eller er usikre på hvem som har lov til å tilby pengespill i Norge.
Dette viser at det ikke bare er mangel på kunnskap rundt hvilke pengespill som er lovlige, men også at folk flest ikke ønsker for mye av denne typen reklame på TV-skjermen.
I høringsnotatet til ny lov om pengespill påpeker Departementet at de ulovlige pengespillselskapene benytter TV-reklame for synlighet og for å rekruttere nye kunder. Deretter kontaktes kundene direkte med mer aggressiv kommunikasjon på e-post og SMS. Som belyst av Departementet bidrar dette til å opprettholde og legitimere de ulovlige spilltilbudene.
I tillegg til at utenlandske aktører nå får redusert mulighet til å markedsføre sine spill, har Lotteritilsynet uttalt at Norsk Tipping kan måtte redusere sin markedsføring dersom reklametrykket fra utenlandske aktører blir mindre. Norske lovlige aktører skal ikke markedsføre mer enn det som er nødvendig for å kanalisere spillere inn i ansvarlige spill.
Dermed ser det ut til at vi kan forvente redusert reklame for pengespill – fra både ulovlige utenlandske og tillatte norske spillaktører.
Pålegg om DNS-varsling
Den nye loven gir Lotteritilsynet et nytt verktøy for å begrense bruk av ulovlige pengespill på nett. Lotteritilsynet kan pålegge internettilbydere å opprette DNS-varsling, som innebærer atInternett-brukeren får opp et varsel som inneholder informasjon om at nettsiden tilbyr pengespill som ikke er lovlige i Norge, og at norske myndigheter ikke fører tilsyn med disse. Domain Name System (DNS) er en internett-tjeneste som oversetter domenenavnet brukeren skriver inn i nettleseren, til den IP-adressen som er koblet til domenenavnet.
Departementet viser til at dette allerede er innført i flere EU-land. Videre begrunnes innføringen med at det vil kunne bidra til økt kunnskap og informasjon rundt hvilke spilltilbud som er lovlige eller som mangler tillatelse etter norsk lov.
Innføring av overtredelsesgebyr
Etter dagens lovverk har Lotteritilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven, men ikke for brudd på lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven. I lovforslaget forslår regjeringen å gi Lotteritilsynet hjemmel til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr for å kunne reagere på overtredelser av pengespilloven. Videre foreslås det at avgjørende for om overtredelsesgebyr kan ilegges skal være om bruddet anses alvorlig eller om bruddet har skjedd gjentatte ganger.
Mer konkret foreslår departementetblant annet at overtredelsesgebyr kan ilegges banker og finansinstitusjoner for brudd på betalingsformidlingsforbudet. Forbudet mot å formidle betalingstransaksjoner har vært gjeldende siden 2010, og gjelder også mellomledd som formidler betalingstransaksjoner på vegne av pengespillselskap som ikke har tillatelse i Norge.
For banker og finansinstitusjoner foreslås det overtredelsesgebyr kun der disse ikke har etterkommet et «konkret pålegg» fra Lotteritilsynet om å stanse bestemte transaksjoner. Dette vil kunne innebære større konsekvenser enn tidligere for brudd på pengespillovgivningen.
Gråsonespill – lootbokser og andre premier
I høringsnotatet foretar Kulturdepartementet en vurdering av om såkalte gråsonespill kan omfattes av pengespilloven. Dette gjelder dataspill som inneholder elementersom kan minne om pengespill, for eksempel premier slik som lootbokser. Lootbokser er en lotterilignende belønningsmodell i dataspill, som inneholder virtuellegjenstander som er ukjente fram til boksen åpnes.
Departementet viser til forskning og flere eksempler, og konkluderer med at det avgjørende for at et slikt spill (eller elementer i spillet) skal omfattes av pengespilloven er at det oppfyller vilkårene for å anses som pengespill definert i pengespilloven. Som et eksempel må det være snakk om en «premie av økonomisk verdi», og denne må kunne omsettes utenfor selve spillet.
Med andre ord er det ikke gitt at gambling-lignende aspekter ved spill omfattes av den nye loven. Likevel åpner departementet opp for at slike spill, eller elementer i slike spill, kan omfattes i fremtiden dersom en konkret vurdering konkluderer med at det omfattes av pengespillovens definisjon.
Et område i endring
Departementet anerkjenner at det har vært en økning av ulovlige pengespillaktører, at nye metoder for å omgå norske lover for pengespill utvikles, og at dataspillteknologien også er i stadig endring. Av denne grunn har de ikke tatt endelig stilling til hvilke type gråsonespill som skal kunne omfattes av den nye pengespilloven.
Regjeringen har heller ikke lukket døren for å kunne pålegge DNS-blokkering av nettsider. Hvis dette innføres vil Lotteritilsynet kunne gi internettilbyderne pålegg om blokkering av visse nettsider. Foreløpig vurdering er at pålegg om DNS-varsling testes ut og evalueres to år etter at ordningen er trådt i kraft.
Når de det gjelder myndighetenes økte adgang til å stanse reklame for utenlandske pengespill, er det sannsynlig at det vil være mye oppmerksomhet rundt dette også fremover. Som et eksempel,Discovery har nylig saksøkt statenfor disse lovendringene.
Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Malin Rapp Færder, Bing Hodneland advokatselskap DA.
