Tapte gigantsøksmål mot styret
Et fem år langt drama om styreansvar etter investeringer i utlandet er avgjort for andre gang. Styret går fri og saksøkerne må betale en advokatregning på 13,5 millioner kroner.
Dommen i hyttesaken kom nylig fra Eidsivating lagmannsrett. Her vant hyttekjøperne frem, for andre gang.
Saken dreier seg om fire frittstående hytter som ligger ved en seter i Sel kommune. Dette er en kommune i Gudbrandsdalen som blant annet omfatter knutepunktet Otta.
Fornøyd
– Vi mener at det var en riktig og god dom, om enn begrunnet med litt andre momenter enn i tingretten, sier advokat Trine Buttingsrud Mathiesen.
– Her har hytteeierne opptrådt som eiere både overfor selgeren, og den som overtok hovedeiendommen fra selgeren – samt kommunen i over 30 år.
Hun førte saken for de som mente at de hadde kjøpt hyttene. Tilsammen var det snakk om åtte personer.
– Det var ingen forutsetninger om omregulering av hyttene før salget ble gjennomført. Det var først i 2017 at man begynte å diskutere, og dette var cirka 30 år etterpå, sier hun.
Da ble det blant annet påstått at man måtte anse avtalene som ugyldige. Det ble hevdet at: «Eiendomsoverdragelsene er i strid med plan- og bygningsloven om deling og bruk av eiendom».
Men lagmannsretten er uenig i dette:
I dommen heter det at: «Reelle hensyn som taler for at avtalene uansett skal anses bindende mellom partene, knytter seg i første rekke til den passiviteten som over tid er utvist både fra selger og fra Sel kommune.»
Flere saker
Mathiesen forteller at hun har vært borti flere saker der hus og hytter ligger på en fremmed eiendom. Da kan det oppstå spørsmål om hvem som er reelle eiere av huset eller hyttene. Slik som i denne saken.
Krangel
I denne saken startet problemene først 30 år etter at de fire hyttene ble solgt.
Da hevdet eieren at kjøperne ikke var de rettmessige nye eierne likevel, fordi det angivelig var en del forutsetninger for overdragelse.
Men kjøperne var uenig. I dommen heter det blant annet:
Det følger av avtalen at de er eiere av hyttebygningene. Hyttene ble kjøpt etter annonse og salgsoppgave som la til grunn at kjøperne skulle få en sameieandel i grunnen. Det var ingen forutsetning hverken i annonsen eller salgsoppgaven at forslag til reguleringsplan som var fremmet ble vedtatt, slik at hyttene kunne fradeles med egne tomter.
Det var fire hytter som ble solgt og kjøpesummen ble betalt til selger.
Kjøperne understreket at selgeren hadde profesjonell hjelp, og at det ikke ble tatt noe forbehold, hverken i annonsen, salgsoppgaven eller kjøpekontrakten, om at salget bortfalt dersom forslaget til reguleringsplan ikke ble vedtatt.
Dommen
I dommen heter det at lagmannsretten skal ta stilling til eiendomsretten til de fire frittstående hyttebygningene på eiendommen ved seteren i Sel kommune. Det første spørsmålet lagmannsretten måtte ta stilling til, var om de avtalene som ble inngått allerede i 1986-1987 innebar en endelig overføring av eiendomsretten.
I dommen heter det at «en samlet vurdering av avtalegrunnlaget underbygger både at han som solgte og samtlige avtaleparter har ansett seg selv som henholdsvis selger og kjøpere av hyttebygningene».
Frontet selger
Advokat Jo Are Aamodt Brænden hadde saken for han som eide hyttene.
– Det er et uavklart rettslig spørsmål, om avtaler som inngås i strid med kravet til søknad om delingstillatelse i plan- og bygningsloven, er gyldige, sier han.
– Dette er ikke berørt tidligere, påpeker han.
– Lagmannsrettens behandling av temaet innebærer at de, etter vårt syn, bommer litt.
Brænden hevder at saken er et «spennende eksempel på at man kan vinne på det privatrettslige, uten å forholde seg til plan- og bygningsloven».
– Hvilke virkemidler kan kommunen bruke til å motvirke slike avtaler? undrer advokaten, som spør:
– I hvilken grad kan du selge deler av en eiendom uten å forholde deg til de regler som er forutsatt i lovgivningen?