<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Reindriftseiernes seier i Høyesterett er Årets juridiske prestasjon

Etter tap i to rettsinstanser slo Høyesterett fast at vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag er ulovlig, og at den bryter med reindriftseiernes menneskerettigheter. Nå er advokatene som sto for seieren stemt frem som Årets juridiske prestasjon.

Publisert 21:29 17. feb. 2022
Oppdatert 10:56 1. mars 2022
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1043 ord
VANT I HØYESTERETT OG I KÅRING: I fjor seiret reindriftseierne i Storheia på Fosen, representert ved (f.v.) advokatene Andreas og Eirik Brønner i Brønner & Co og advokat Knut Helge Hurum i Fend, over staten i en krangel om vindkraftutbygging.  Foto: Ivan Kverme

– Det er en sak det er et privilegium som advokat å få jobbe med, å få representere den lille mot den store, å få være med på å utvikle prinsipielle rettsspørsmål i en storkammeravgjørelse der vi vinner 11-0, sier advokat Knut Helge Hurum.

Sammen med advokatene Andreas og Eirik Brønner i Advokatfirmaet Brønner & Co og advokat Jon-Andreas Lange i Dalan Advokatfirma representerte Hurum, som jobber i Fend Advokatfirma, reindriftseierne da saken om vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag ble behandlet av Høyesterett i august i fjor. 

Etter flere runder i rettssystemet vant reindriftseierne over Fosen Vind og staten. Nå er saken stemt frem som Årets juridiske prestasjon i Finansavisen Jus’ årlige advokatundersøkelse.

11 milliarder

– Arbeidet med å bygge vindkraftverk på Fosen startet for rundt 20 år siden. Vår klient har hatt sterke innvendinger helt fra starten. Den endelige konsesjonen for utbygging ble gitt i 2013, sier Andreas Brønner.

Statkraft ville ifølge ham først ikke bygge ut, og mente det ikke ville lønne seg økonomisk. Men det var sterk politisk interesse for å bygge vindkraftverkene på Fosen. Derfor ble det tatt en investeringsbeslutning i 2016.

Selskapet som fikk konsesjon til å bygge ut er Fosen Vind - eid av Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power. 

Prosjektet er det største vindkraftprosjektet i Europa, totalt har det kostet rundt 11 milliarder å bygge 159 vindturbiner. Og på Storheia, som er vinterbeiteområdet til Brønner og Hurums klienter, ligger den største i vindparken i Fosen Vinds portefølje, med 80 turbiner. 

REINDRIFT: Storheia vindpark, som er den største i porteføljen til Fosen Vind, er bygget på vinterbeiteområder. Foto: NTB

– Jeg begynte å jobbe på saken i 2016, den gang med advokat Geir Haugen. Han har jobbet med inngrepssaker for reindriftseiere helt tilbake til 1970-tallet, og var den som opprinnelig dro meg med inn i denne saken. Vi hadde den sammen i tingretten i 2017, og så overtok jeg i 2018, forteller han.

Mye oppmerksomhet

I både Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett tapte reindriftseierne i spørsmålet om konsesjonene staten hadde gitt Fosen Vind for å bygge ut vindkraftverk på deres vinterbeitemark i Storheia og Roan var ugyldig. De anket avgjørelsen videre i begge instanser 

Reindriftseierne fikk dog tilkjent erstatning i tingretten og lagmannsretten, i første omgang rundt 20 millioner kroner før den i neste runde ble økt til nær 90 millioner.

I Høyesterett fikk reindriftseierne imidlertid fullt medhold, etter flere års kamp i rettssystemet. Høyesterett slo fast at konsesjonene gitt for vindkraftutbygging i Storheia og Roan var ulovlige, og at utbyggingene er et brudd på urfolks menneskerettigheter.

– Denne saken har fått mye oppmerksomhet, allerede fra da den ble behandlet i tingretten og så har det økt underveis. Vi har hatt andre saker som det har vært interesse rundt, men Fosen-saken har vært i en særstilling, sier Andreas Brønner.

Årsaken til at nettopp Brønner & Co ble kontaktet, var at firmaet hadde hatt tilsvarende saker før. Det var da saken skulle prøves for Høyesterett at Fend og Hurum kom inn i bildet.

– Det er ikke så mange advokater i Norge som driver innen samiske rettsspørsmål. De fleste slike sakene vi har, er ekspropriasjonssaker. En god del av disse har med utbygginger i Finnmark å gjøre, sier Andreas Brønner.

Vokste seg fra bris til storm

Da reindriftseierne endelig fikk medhold i Høyesterett var det ifølge Andreas Brønner «jublende fornøyde». Helt siden konflikten rundt Alta-vassdraget, som strakk seg fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1980-tallet, har samefolket forsøkt å stanse utbygging i deres områder.

– Dette er den første saken der domstolen stopper en utbygging av hensyn til reindriftseierne. Dommen fra Høyesterett er en realitetsorientering, som viser at retten kan sette ned foten i slike saker, sier Hurum.

Likevel har ikke driften ved vindkraftverkene på Fosen stoppet opp. Advokatene som har jobbet på reindriftseiernes side reagerer på hvordan staten, nærmere bestemt Olje- og energidepartementet, har opptrådt.

Først ved å tre inn som medhjelper for motparten da saken gikk i Høyesterett, i stedet for å holde seg nøytral i saken. Deretter ved å ikke ta grep for å få Fosen Vind til å rette seg etter dommen.

– Høyesterett har sagt at utbyggingen av vindkraft på Fosen er et menneskerettighetsbrudd. Hver dag vindkraftverkene er i drift, begås det brudd på menneskerettighetene, påpeker Hurum. 

Mange potensielle utbyggingsprosjekter

De tre advokatene forteller de har fått mye oppmerksomhet i etterkant av seieren i Høyesterett, fra kolleger, universitetsmiljøet og media. De håper nå at samiske rettsspørsmål løftes inn i jusstudiet på fast basis, ikke bare ved Universitetet i Tromsø slik det er i dag. 

– Det er blitt en større bevissthet rundt urfolks rettigheter, og dommen kommer nok til å bety mye når det gjelder utbygging i reindriftsområder. Det har vært et økt press på slike utbygginger, sier Eirik Brønner.

For fremover kan en rekke tilfeller med tilsvarende problematikk dukke opp, for eksempel ved utbygging av hyttefelt, strømforsyning og gruveprosjekter i reinområder. Det er heller ikke begrenset til nordlige deler av Norge, reindrift foregår helt ned til Innlandet, nærmere bestemt gamle Hedmark fylke.

Fosen-saken har gått som en ekspropriasjonssak for domstolene, der utbygger Fosen Vind har betalt saksomkostningene. Totalt dreier det seg om cirka syv millioner kroner, som utbyggeren må dekke for reindriftseierne på Storheia og Roan. 

Norwegian og Nav

Vinnerne av Årets juridiske prestasjon føyer seg inn i rekken av flere tidligere prisvinnere. I fjor var det advokatfirmaet Mageli på Hamar som gikk til topps, for sitt gruppesøksmål mot DNB. Seieren i Høyesterett sørget for at banken måtte tilbakebetale 350 millioner kroner til 180.000 fondskunder.

I år ble syv ulike kvalifiserende prestasjoner nominert. Flest stemmer fikk Fosen-dommen i Høyesterett med 12 poeng.

– Hva synes dere om at andre advokater stemmer frem denne saken som årets juridiske prestasjon?

– Det er veldig hyggelig, lyder svaret fra Brønner-brødrene og Hurum.

Like bak kom prestasjonen til de norske advokatene som deltok i restruktureringen av Norwegian. Hadde ikke de lykkes, ville det norske flyselskapet vært historie. Høyesteretts dom hvor advokatfirmaet Elden fikk medhold i at Navs saksbehandling av trygdesaker har vært i strid med europeiske regler og Grettes utredning om skatteplikt for politikernes pendlerboliger, fikk også flere stemmer. 

Det samme fikk advokat Arvid Sjødins kamp for å gjenopptakelse av Viggo Kristiansen dom etter Baneheia-drapene.

Blant de nominerte var dessuten internadvokatene i Telenor, i forbindelse med håndteringen av telekonsernets salg av virksomheten i Myanmar. Saken hvor 22 omsorgsarbeidere saksøkte omsorgsgiganten Stendi med krav om at de var å regne som arbeidstakere og ikke konsulenter, ble også nominert. Saken ble ført av Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen.