I et forberedende møte denne uken ble det besluttet å sette av fem rettsdager til Høyesteretts behandling av rederarving, investor og kunstsamler Petter Olsens krav om momsfradrag på 100 millioner kroner for investeringer i Munch-samlingen på Ramme Gård i Hvitsten, melder Rett24.
Ifølge bransjenettstedet er saken den det foreløpig er satt av flest dager til i høst. Saken er berammet fra 16.-22. november.
Høyesterett skal vurdere, om aktivitetene til selskapet Ramme Eiendom oppfyller kravet til næringsvirksomhet, og om det tilligger skattekontoret å spekulere i om en næringsvirksomhet vil gå med overskudd i fremtiden.
Skattekontoret la til grunn at virksomheten på Ramme gård, bestående av blant annet hotell, parkanlegg og galleri ikke hadde overskuddsevne. Staten anførte at prosjektet bare mer preg av å være et hobbyprosjekt eller trofébygging enn faktisk næringsvirksomhet.
I 2012 solgte Olsen en versjon av Edvard Munchs Skrik på auksjon hos Sotheby's i New York for 107 millioner dollar, penger han har puttet inn i Ramme gård, som også omfatter Munchs sommerhus på eiendommen Nedre Ramme.
Spørsmål om overskuddsevne
I tingretten gikk Olsen av med seieren, men i lagmannsretten fikk skattemyndighetene medhold. Det er Wiersholm-partner Bettina Banoun og Ræder-partner Geir Even Asplin som har ført saken på vegne av Olsen.
I dommen fra januar la Borgarting lagmannsrett til grunn at krav om overskuddsevne gjelder generelt, ikke bare for aktiviteter som «bærer preg av hobby eller private formål, at prøvingen ikke er tilbakeholden i slike tilfeller, og at den må baseres på en konkret og objektiv vurdering.»
Den formuleringen har engasjert flere deler av næringslivet, og NHO Reiseliv, Norges Gründerforening og SMB Norge er gått inn som partshjelpere for Olsen når saken i høst skal opp for Høyesterett.
For Høyestrett får Banoun med seg Kvale-partner Nicolay Skarning som prosessfullmektig for SMB Norge og advokat Hugo Pedersen Matre.
«Hvis dommen blir stående så gir det saksbehandlere i forvaltningen en farlig stor makt til å påvirke hvilke prosjekter som blir realisert eller ikke i norsk næringsliv. Dette er en makt vi mener de ikke skal ha,» uttalte styreleder Dag Swanstrøm i Norges Gründerforening til Rett24 tidligere i år.
