Mens partene krangler skal staten ha sitt

Av: Advokat/partner Frode Heggdal Larsen, Bing Hodneland advokatselskap

Det er ikke helt uvanlig at det oppstår uenigheter mellom kjøper og selger. Eksempelvis kan selger ha levert sin vare/tjeneste og sendt faktura til kjøper, men kjøper nekter å betale hele/deler av beløpet og skylder på at det er mangler ved leveransen.

Advokat/partner Frode Heggdal Larsen i Bing Hodneland advokatselskap, skriver her om at skatteregler nå også skal gjelde for momsen. Selskapet

I mange markeder opplever man nå høyere kostnader og lavere fortjeneste. Vi ser antydninger til at flere kjøpere kanskje i større grad enn før «prøver seg» med å rette mangelskrav overfor selger. Noen ganger er mangelskravene velbegrunnede, mens andre ganger har man et inntrykk av at de kanskje er helt eller delvis initiert av et ønske om å kutte kostnader.

Og - mens partene er opptatt med å krangle skal staten ha sitt.

Merverdiavgift

I merverdiavgiftsretten er utgangspunktet at selgeren skal utstede faktura innen bestemte frister. Og straks selgeren har utstedt en faktura oppstår en plikt for selgeren til å innbetale momsen til staten. Denne plikten påhviler selgeren helt uavhengig av om kjøperen betaler. 

I visse tilfeller har selgeren en mistanke om at kjøperen kanskje ikke er villig til eller ikke er i stand til å betale hele fakturabeløpet. For å unngå å måtte innbetale momsen i slike tilfeller – som jo medfører en ikke-ubetydelig likviditetsulempe for selgeren, kan selgeren være fristet til å fremme sitt krav mot kjøperen på andre måter enn ved å sende en formell faktura – eksempelvis i brev, e-post, protokoller eller lignende. 

Det er imidlertid slik at selgeren ikke kan unnlate fakturering ved i stedet å fremme sitt krav mot kjøper på andre måter enn ved fakturering. På den annen side har kjøperen rett til å bokføre og å kreve momsfradrag på en faktura han bestrider og nekter å betale. Dette er senest uttalt i en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet, publisert nå i august, hvor det sies at:

«Det må etter dette anses klart at etter gjeldende rett er selger pålagt å betale utgående merverdiavgift av et ikke-betalt, omtvistet krav til staten. Samtidig vil det foreligge fradragsrett for kjøpers inngående avgift av eventuelle ikke-betalte, omtvistede anskaffelser.»

Skatte- og regnskapsretten

I skatte- og regnskapsretten kan imidlertid dette være annerledes. I prinsipputtalelsen uttaler Skattedirektoratet om dette at:

«Skattedirektoratet understreker avslutningsvis at det ikke er de samme vurderingstemaene som legges til grunn for om fakturaen kan bokføres med virkning for annen pliktig regnskapsrapportering (skattemeldingen for inntekts- og formuesskatt og årsregnskap). I Skatte-abc punkt 4.4.2 fremgår det at dersom debitor har holdt tilbake hele eller deler av vederlaget fordi han mener han ikke har plikt til å betale det, kan denne delen av vederlaget ikke fradragsføres med skattemessig virkning før tvisten er løst. Når det gjelder regnskapsmessig behandling ved usikkerhet skal beste skjønn utvises jf. regnskapsloven § 4-2 første ledd. Det vises til videre omtale i Norsk RegnskapsStandard 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler.»

Bygge- og anleggsbransjen

For en bransje gjelder imidlertid enkelte særregler. 

For entreprenør er det optimale selvsagt å få innbetalinger fra byggherre tidligst mulig, men samtidig utsette plikten til å innbetale moms til staten lengst mulig.

Fra 1. januar 2021 fikk entreprenører en valgrett mellom å fakturere i henhold til fremdrift i bygge- og anleggsarbeidet – eller å utsette faktureringen til byggearbeidene er sluttført. Delbetalinger underveis i byggeprosessen, skal imidlertid faktureres.

Entreprenør har således en mulighet til å utsette faktureringen av krav som man antar vil bli omtvistet. Slike krav kan utsettes til byggearbeidene er fullført. Men da må faktura utstedes. Dersom det omtvistede kravet likevel ikke har funnet sin løsning når byggearbeidene er fullført, så må entreprenøren utstede faktura. Entreprenøren har altså ingen adgang til å utsette faktureringen etter at prosjektet er fullført i påvente av at tvisten senere løses.

Forskudd og delbetalinger

For å redusere risiko krever enkelte selgere forskuddsbetaling og/eller delbetalinger underveis i en leveranse. Det man ofte betegner som de «rene forskudd» eller finansielle forskudd er betalinger for varer og tjenester for fremtidige leveranser – altså varer/tjenester som ennå ikke er levert. I slike tilfeller har selger verken rett eller plikt til å utstede faktura. Delbetalinger gjelder imidlertid for varer og tjenester som er levert, men det gjenstår typisk noen leveranser før fullført prosjekt og sluttfakturering. Ved delbetalinger må selger utstede faktura.

For bygge- og anleggsbransjen gjelder det også her enkelte særregler og Skattedirektoratet har uttalt følgende i en helt fersk prinsipputtalelse:

«Skattedirektoratet legger til grunn at «rene forskudd» må forstås som finansielle forskudd. Et finansielt forskudd innebærer ikke betaling for leverte varer og tjenester, og innebærer dermed ingen omsetning, hvor det oppstår plikt til å utstede salgsdokument. På det senere tidspunktet bygge- eller anleggsarbeidet starter, må det derimot utstedes salgsdokument etter bestemmelsen i bokføringsforskriften § 8-1-2 a annet ledd, for den delen av forskuddet som tilsvarer fremdriften i perioden. Denne delen av forskuddet blir da å anse som en delbetaling for bygge- eller anleggsarbeidet, jf. § 8-1-2a annet ledd. Skattedirektoratet kan ikke se at verken forarbeider eller formålet med endringene i bokføringsforskriften - motvirke likviditetsbelastning ved omtvistet krav - tilsier at det skal skilles mellom tilfeller hvor betalingen mottas i forkant av bygge- eller anleggsarbeidene, og tilfeller hvor betalingen mottas underveis i bygge- eller anleggsperioden.

Det kan tenkes at det mottas delbetalinger som dels innebærer betaling for utførte arbeider, dels forskudd for fremtidige arbeider. Plikten til å utstede salgsdokument gjelder bare den delen av betalingen som tilsvarer verdien av de arbeidene som er utført i perioden.»

For entreprenør er det som nevnt optimalt å få innbetalinger fra byggherre tidligst mulig, men samtidig utsette plikten til å innbetale moms til staten lengst mulig.

Følgende eksempel kan illustrere dette:

Sett at byggherre og entreprenør avtaler at 20 prosent av kontraktssummen betales i januar måned, før byggearbeidene starter opp. Det er avtalt at resterende del av kontraktssummen skal betales når arbeidet er fullført. Arbeidene starter opp i april måned. Ved utløpet av april (2. termin) er fullføringsgraden 10 prosent, tilsvarende 10 prosent av kontraktssummen, ved utløpet av juni (3. termin) er tilsvarende tall 30 prosent.

Som kjent oppstår plikten til å utstede salgsdokument først når arbeidene starter opp og levering skjer. Det må derfor utstedes salgsdokument for arbeidene som er utført i 2. termin innen utgangen av mai måned, siden dette fullt ut er dekket av forskuddet. Påfølgende termin er fremdriften 20 prosent, mens resterende del av forskuddet kun utgjør 10 prosent av kontraktssummen. Innen utgangen av juli måned pliktes det derfor kun utstedt salgsdokument for 10 prosent av kontraktssummen.

Man må altså holde tunge beint i munnen– og kanskje særlig i urolige tider.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Frode Heggdal Larsen, Bing Hodneland advokatselskap DA.