Til dette utgangspunktet gir skatteloven § 10-70 flere regler om unntak fra utflyttingsbeskatning, utsettelse og mulig bortfall av skatteplikten.
Utsettelse og bortfall av utflyttingsskatt
Ved utflytting fra Norge kan den skattepliktige velge å utsette beskatningen, som utgangspunkt mot å stille tilfredsstillende sikkerhet for den beregnede utflyttingsskatten. Slik sikkerhetsstillelse vil være nødvendig ved utflytting til for eksempel Sveits.
SKATTEFLUKTEN: Bjørnar Moxes i Rødt vil tette et «hull i skatteloven», som i realiteten er en streng unntaksregel som blant annet er innført for å unngå brudd på EØS-avtalen. NTB
Dersom personen derimot flytter til et EØS-land, som norske skattemyndigheter kan kreve å få utlevert opplysninger fra gjøres det unntak fra kravet om sikkerhetsstillelse. Per januar 2022 gjaldt det samtlige EØS-stater, med unntak av Irland, Kypros og Liechtenstein. En person kan med andre ord fritt velge å flytte til de fleste land i Europa uten at det umiddelbart utløses noen utflyttingsskatt til betaling eller krav om sikkerhetsstillelse for beregnet utflyttingsskatt.
Videre oppstiller skatteloven § 10-70, niende ledd, regler om bortfall av utflyttingsskatten– uavhengig av hvilket landpersonen flytter til. Etter bestemmelsens bokstav c, bortfaller skatteplikten helt hvis skattyteren ikke har realisert aksjen innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter norsk internrett eller skatteavtale med annen stat. Dette innebærer at den skattepliktige, under gitte forutsetninger, først kan få utsettelse på utflyttingskatten på utflyttingstidspunktet og at skatten senere bortfaller helt.
Bakgrunnen for disse unntakene fra utflyttingsskatten bygger blant annet på forutsetningen om at ingen varig flytter til utlandet av skattemessige årsaker, men også at et for strengt hinder vil være i strid med EØS-avtalen, herunder retten til fri etableringsrett og fri flyt av kapital.
Utvikling på Stortinget
Den 22. mars i år ble det fra en stortingsrepresentant fra SV fremmet et forslag om at Stortinget skulle be Regjeringen sørge for at skatteplikt for urealiserte gevinster påløper umiddelbart ved flytting ut av landet.
Flertallet i Stortingets Finanskomite uttalte da at de ikke ville gi en slik instruksjon til Regjeringen, men ønsket å avvente utfallet av Skatteutvalgets pågående arbeid. Flertallet uttrykte imidlertid at de støttet forslagsstillerne i at de gjeldende reglene om utflyttingsskatt for personer bør endres. De uttalte også at eventuelle endringer må skje innenfor de skranker som EØS-avtalen oppstiller.
Dette innebærer at vi nok må forvente at Regjeringen vil foreslå innskjerpinger i utflyttingsskatten, herunder innskrenkning av muligheten til å søke utsettelse av beskatningen og bortfall av fritaket for urealiserte aksjegevinster ved flytting til land utenfor EØS.
Dersom det innføres slike skjerpede regler for flytting til land utenfor EØS, bør det også innføres overgangsregler for personer som nylig har flyttet til et slikt land. Til sammenligning fikk personer som hadde flyttet til Storbritannia i løpet av overgangsperioden etter Brexit fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten, uten å måtte stille sikkerhet.
Grunnet de rettslige skrankene som EØS-avtalen oppstiller er det vanskelig å se hvordan Regjerningen skal kunne gjøre innstramninger på reglene ved flytting til et EØS-land. Finanskomiteen uttalte imidlertid at «[…] det siden reglene om utflyttingsskatt ble vurdert opp mot EØS-retten ved innføringen i 2007, har vært en utvikling i EU i retning av å anerkjenne nasjonalstatenes behov for regler som sikrer egne skattefundamenter. Flertallet ber departementet avklare og utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir, når det foreslås innstramminger i gjeldende regler.»
Skatteutvalget forventes å ferdigstille sitt arbeid før jul, og det vil bli spennende å se om, og eventuelt hvilke, rom de finner for innstramminger i regelverket, uten at det går på bekostning av EØS-avtalen.
