<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 10. apr. 2022 kl. 18.54
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 671 ord
REALITETEN: Boris Johnson feiret Brexit som en stor triumf. Nå, nesten seks år senere, er realiteten en ganske annen, skriver Henrik Sommerfelt i sin ukentlige gjestekommentar for Finansavisen. Foto: Bloomberg

Brexit-effekter skaper trøbbel i Storbritannia

Boris Johnson feiret Brexit som en stor triumf etter folkeavstemningen i 2016. Endelig kunne Storbritannia bli herre i eget hus og utvikle seg til å bli en langt sterkere økonomi. Nå, nesten seks år senere, er realiteten en ganske annen.

Glem for et øyeblikk de kaotiske, dyre og langvarige «skilsmisse»-forhandlingene med EU omkring uttredelse av unionen. Glem bråket omkring Nord-Irlands inneklemte posisjon mellom det øvrige Storbritannia og EU-landet Irland. Ignorer også havnekaos, eksport- og importbyråkrati, sjåførmangel og varemangel. Overhør politiske floskler og bortforklaringer. La oss se på noen viktige tall.

ARTIKKELFORFATTER: Henrik Sommerfelt, Head of Scandinavia i CMC Markets. Foto: CMC Markets

Produktiviteten faller

Regjeringen i Storbritannia har et uavhengig økonomisk analyseorgan, «Office for Budget Responsibility», forkortet OBR. Kontoret skal analysere og rapportere på holdbarheten av den førte økonomiske politikken. I februar i år publiserte OBR en rapport som konkluderte at utmeldelsen av EU vil gi Storbritannia et produktivitetstap på fire prosent. Produktiviteten definerer forholdet mellom produksjon og innsatsfaktorer. Mer skremmende var det nok at rapporten fastslo at både importen og eksporten ville falle med 15 prosent i forhold til om Storbritannia hadde blitt værende i EU.

I 2021 ble underskuddet for handel med varer 155 milliarder pund, en klar forverring fra 129 milliarder pund i 2020. Nå er underskudd på varehandelen ikke av ny dato i Storbritannia. Faktisk har landet ikke hatt overskudd på varehandelen siden 1980, ifølge David Smith i en artikkel i The Sunday Times nylig. Den gang var det oljeeksporten som sikret overskuddet, men nå er selv den negativ. Som Europas finanssentrum har London sikret store overskudd på tjenestebalansen, og det har til en viss grad kompensert for underskuddet på varebalansen. Slår vi varer og tjenester sammen, ble underskuddet i 2021 på 60 milliarder pund, eller 2,3 prosent av BNP.

Handelsbalansen i rødt

Handelstallene for januar slo ned som litt av en bombe. Underskuddet på varebalansen ble 26,5 milliarder pund, det klart verste resultat som noen gang er registrert. Justert for tjenester ble underskuddet på 16,2 milliarder pund. Og ja, det er innført noen nye oppgjørsprinsipper som i noen grad forstyrrer sammenligning fra tidligere år. Men handelstallene var alarmerende for regjeringen, og finansminister Rishi Sunak måtte innrømme at Brexit var en del av årsaken. Boris Johnson, derimot, la skylden på eksportørene som han mente ikke anstrengte seg nok!

Storbritannia er Norges desidert største eksportmarked. I 2021 eksportere Norge varer til Storbritannia for 286 milliarder kroner, spesielt olje og gass. Hele 21 prosent av den samlede norske eksporten går til øyriket. Vi importerte varer for 39 milliarder fra britene, og Norge, med sitt store handelsoverskudd, illustrerer bra ubalansen i den britiske handelen med utlandet.

Levekostnadene stiger dramatisk

Underskuddet på vare- og tjenestebalansen er likevel ikke regjeringens største hodepine. En galopperende inflasjon, ikke minst grunnet prisstigning på energi, har skapt voldsomme problemer for befolkningen, spesielt for de lave inntektsklasser. Mange briter drives nå ut i fattigdom. Det har i vinter vært snakket mye om valget mellom «heating or eating». Bedre blir det ikke av at regjeringen hever skattene for å betale for de store ekstraregningene som pandemien skapte. I sykehusvesenet mangler både penger og hender, forholdet til EU og spesielt Frankrike er på et lavmål, og nye handelsavtaler med land utenfor EU er små og bidrar lite. Regjeringens skandaleliste er lang, og oppstyret rundt «Partygate» – hvor regjeringen holdt fest i Downing Street mens det var total nedlukning i Storbritannia – er ikke avsluttet.

Mens handelsunderskuddet stiger, problemene tårner seg opp for regjeringen og krigen herjer i Ukraina, så synes London-børsen å leve sitt eget liv. FTSE 100-indeksen steg 14 prosent i 2021 i takt med gjenåpningen etter pandemien. Indeksen har også steget tre prosent i år, godt hjulpet av stigende råvarepriser. De fleste andre europeiske børser har falt siden nyttår.

Utviklingen på børsen bidrar kun i liten grad til å rette opp tilliten til regjeringen. I mai skal det være flere lokalvalg, blant annet i London. Det vil gi en pekepinn på om Boris Johnson og den konservative regjeringen makter å ri stormen av. Statsministerens håndtering av krigen i Ukraina, og for så vidt også pandemien, har gitt ham litt tiltrengt medvind. Men realitetene er krevende for Storbritannia, og effektene av Brexit kommer mer og mer til overflaten. Det kan bli noen tøffe år fremover for Boris og britene.